BERYKTET: I et halvt århundre kontrollerte John Edgar Hoover det amerikanske føderale etterforskningsbyrået FBI. Nå kommer Clint Eastwoods film om den beryktede mannen som avgjorde skjebnen til mange amerikanske politikere og embedsmenn. «J. Edgar» har Norges-premiere førstkommende fredag. På bildet: Leonardo di Caprio i tittelrollen. (Foto: Scanpix)
BERYKTET: I et halvt århundre kontrollerte John Edgar Hoover det amerikanske føderale etterforskningsbyrået FBI. Nå kommer Clint Eastwoods film om den beryktede mannen som avgjorde skjebnen til mange amerikanske politikere og embedsmenn. «J. Edgar» har Norges-premiere førstkommende fredag. På bildet: Leonardo di Caprio i tittelrollen. (Foto: Scanpix)Vis mer

En amerikansk tragedie

Clint Eastwoods film om J. Edgar Hoover kaster lys over følelsesmennesket bak den rigide fasaden. Var den mektige FBI-sjefens forakt for sin egen homoseksualitet årsaken til at han ble en av USAs mest fryktede menn?

Ingen FBI-direktør skal i dag kunne sitte lenger enn ti år i sjefstolen, selv om det nylig ble gjort et unntak fra regelen da sittende FBI-direktør Robert Mueller i fjor sommer fikk utvidet sin periode med to år. Ti-års-loven ble innført etter at J. Edgar Hoover døde for førti år siden. Da hadde han styrt det føderale etterforskningsbyrået med jernhånd i nesten femti år, og opparbeidet seg en makt som selv presidentene kunne gjøre lite med. Som FBI-sjef tjenestegjorde han under åtte av dem, fra Calvin Coolidge på 20-tallet til Richard Nixon på 70-tallet. Sistnevnte var en av flere presidenter som ønsket - og forsøkte - å få Hoover avsatt. Men den mektige FBI-sjefen tok alltid siste stikk, som regel ved hjelp av en skitten joker som innebar en eller annen form for trussel.

Da Nixon fikk beskjed om Hoovers død den 2. mai 1972 utbrøt han spontant: «Jesus Christ! That old cocksucker!» I sin tale under begravelsen hyllet han imidlertid FBI-sjefen som et nasjonalt symbol for mot, patriotisme, ærlighet og integritet. Clint Eastwood, som vokste opp på 30- og 40-tallet, har fortalt at det allerede den gangen florerte rykter om mannen, men det generelle inntrykket man hadde av ham, som landets øverste politisjef, var at han oppførte seg heltemodig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mot slutten av hans lange karriere, begynte imidlertid den allmenne oppfatningen å endre seg, og i mange av nekrologene som ble trykket etter hans død var det langt mellom superlativene. «Han var rett og slett en diktator i mindre format», skrev Dagbladet på lederplass i mai 1972. Ettersom omfanget av Hoovers maktmisbruk ble kjent i årene som fulgte, kan man diskutere hvor lite formatet var. I kampen mot kriminalitet og «uamerikansk virksomhet» skydde han ingen midler. Det omfattende arkivet han etter hvert bygde opp for å «beskytte» det amerikanske demokratiet, var en paranoid manns verk. Han næret et livslangt hat til - og frykt for - kommunister og andre venstreradikale. Den svarte borgerrettsbevegelsen, med Martin Luther King Jr. i spissen, var et annet hatobjekt. Alt og alle som i Hoovers øyne kunne skade hans idé om det amerikanske idealsamfunnet måtte bort.

Folkehelt: FBI ble reorganisert under J. Edgar Hoover (her i Leonardo di Caprios skikkelse), som bl.a. sørget for at agentene fikk myndighet til å bære våpen og foreta arrestasjoner. På 30-tallet ryddet de opp i gangsterveldet, og sørget for å stoppe skurker som John Dillinger, Baby Face Nelson og Machine Gun Kelly. Hoover ble utropt til «Public Hero Number One», en tittel han — uten hell — prøvde å klamre seg til så lenge han levde. (Foto: Scanpix)
Folkehelt: FBI ble reorganisert under J. Edgar Hoover (her i Leonardo di Caprios skikkelse), som bl.a. sørget for at agentene fikk myndighet til å bære våpen og foreta arrestasjoner. På 30-tallet ryddet de opp i gangsterveldet, og sørget for å stoppe skurker som John Dillinger, Baby Face Nelson og Machine Gun Kelly. Hoover ble utropt til «Public Hero Number One», en tittel han — uten hell — prøvde å klamre seg til så lenge han levde. (Foto: Scanpix) Vis mer

Men saksmappene i FBIs arkiver inneholdt ikke bare informasjon om politiske «oppviglere» og aktivister med onde hensikter. Hoover hadde også et eget - og stadig voksende - arkiv som inneholdt kompromitterende opplysninger om utroskap og seksuelle sidesprang blant næringslivstopper, hollywoodstjerner, embetsmenn - og presidenter. Innbrudd, avlytting og snikfotografering var midler som ble tatt i bruk for å samle inn dette materialet. I frykt for hva Hoover måte sitte på av informasjon, våget de færreste å si ham i mot.

I Hoovers univers var det heller ikke plass til noen form for seksuelle «avvik». Han fordømte alt som ikke var forenelig med de amerikanske kjerneverdiene. Men selv slet han med å kontrollere sine egne følelser, og i følge flere av hans biografer levde han slettes ikke som han prediket. Sannsynligvis var det nettopp undertrykkelsen av sin egen homoseksualitet, og frykten for selv å bli avslørt, som gjorde ham til en så fryktinngytende og nådeløs mann.

I «J. Edgar» geleider Clint Eastwoods oss gjennom fem tiår med amerikansk historie sett fra Hoovers kontor i Washington D.C., men filmen er likevel først og fremst en tragisk kjærlighetshistorie mellom to menn. Allerede i 1927 traff Hoover drømmemannen i Clyde Tolson, da han ble ansatt i Byrået. Få år senere ble Tolson utnevnt til Hoovers nestkommanderende, og siden var de uadskillelige. De bodde hver for seg, men kjørte til jobben sammen hver dag, spiste lunsj og middag sammen så å si daglig, reiste på forretningsreiser og ferierte sammen. Da Hoover døde, var det Tolson som arvet ham. Hoovers mange private fotografier av sin partner, i vann og på land, sovende eller i farta, er tatt med et forelsket blikk.

TETT FORHOLD: J. Edgar Hoover og Clyde Tolson holdt sammen i over førti år. Journalister som antydet at forholdet var noe mer enn et vennskap, havnet ofte selv i FBIs søkelys. I Eastwoods film spilles de av Arnie Hammer og Leonardo di Caprio. (Foto: SF)
TETT FORHOLD: J. Edgar Hoover og Clyde Tolson holdt sammen i over førti år. Journalister som antydet at forholdet var noe mer enn et vennskap, havnet ofte selv i FBIs søkelys. I Eastwoods film spilles de av Arnie Hammer og Leonardo di Caprio. (Foto: SF) Vis mer

To ungkarer, som begge var gift med jobben, var bildet utad. Men ryktene svirret om hvorvidt de også hadde et seksuelt forhold. Når slike insinuasjoner nådde Hoovers øre, ble de nådeløst slått ned på, men de må også ha gitt ham grunn til bekymring. Hoovers egen sverting av homoseksuelle kan sees på som en måte å renvaske seg selv, om det var bevisst eller ubevisst. Hvis han gikk så kraftig ut mot homoseksuelle, hvem ville da tro at han var en av dem?

Biografen Anthony Summers refererer til psykiatere han snakket med i researchfasen til sin bok, «Official and Confidential - The secret Life of J. Edgar Hoover». De var av den oppfating at Hoovers bruk og misbruk av makt kan spores tilbake til disse seksuelle kvalene. For å kunne leve med seg selv, måtte han stadig vekk ødelegge andre menneskers liv. Han bannlyste homoseksuelle fra FBI, han spredte homorykter om den demokratiske presidentkandidaten Adlai Stevenson, og for å manipulere president Roosevelt, hentet han frem saksmapper som etter sigende ville avsløre Eleanor Roosevelts seksuelle forhold til kvinner.

At Hoover må ha brukt mye tid på å undertrykke egne behov mens han prøvde å opprettholde bildet av seg selv som en kjernesunn forkjemper for de tradisjonelle amerikanske verdiene, er Summers konklusjon. Likevel holdt han flere ganger på å bli avslørt, hvilket selvfølgelig ville vært katastrofalt. I følge Summers var Hoovers manglende handlekraft overfor mafiaen på femtitallet, et resultat av at de også satt på kompromitterende bilder av Hoover. De benyttet altså samme medisin for å styre FBI-sjefen.

VILLE FJERNE:  Richard Nixon var bare en av mange presidenter som forsøkte å få J. Edgar Hoover fjernet - uten hell. (Foto: AP/Charles Tasnadi)
VILLE FJERNE: Richard Nixon var bare en av mange presidenter som forsøkte å få J. Edgar Hoover fjernet - uten hell. (Foto: AP/Charles Tasnadi) Vis mer

Dustin Black, manusforfatteren bak «J. Edgar», forteller til New York Tmes at han gjorde deler av sin research blant eldre homofile i Washington D.C. Mange av de han intervjuet var både åtti og nitti år gamle og fortalte at hvis man hadde sex den gangen, var det definitivt noe man aldri snakket om. Det var altfor farlig. —For den generasjonen var det å være homo utelukkende knyttet til seksuell adferd, sier Black. —I dag defineres homofili som noe man er av natur. Ut fra denne definisjonen var Hoover helt klart en homofil mann.

Hvorvidt Hoover og Tolson hadde sex eller ikke er i bunn og grunn uvesentlig. Hoover fryktet utvilsomt å bli avslørt, og derfor skulle han selv komme til å spre frykt og hat for alt som var fremmed og annerledes, i en form for innbitt overlevelsesstrategi. Det er i dag en utbredt oppfatning at ekstrem homofobi ofte bunner i undertrykkelse av egen homoseksualitet, og at fordommer og hat overfor minoriteter generelt, ofte handler om hat til seg selv.

Hoover forgudet sin mor, og bodde med henne til han rundet førti. —Jeg vil heller ha en død sønn, enn en sønn som er homo, sier hun til J. Edgar i Eastwoods film. Manusforfatteren har hentet sitatet fra en av morens dagbøker.
Tunge ord å forholde seg til, selv for en mektig FBI-sjef.
Jonas Rein Seehuus er skribent og TV-journalist

Presset King: J. Edgar Hoover drev sin egen vendetta mot Martin Luther King Jr. på 60-tallet. Hoover fryktet den store oppslutningen rundt den svarte lederen, og var redd for at kommunistene var i ferd med å infiltrere borgerrettighetsbevegelsen. Avlyttinger avslørte ikke noe ledtog med "de røde", men King ble tatt med buksa nede, og hans seksuelle sidesprang ble brukt for alt det var verdt. Hoover ble rasende da det i 1964 ble kjent at King ville få Nobels fredspris, og forsøkte å presse ham til å frasi seg prisen. (Foto: Scanpix)
Presset King: J. Edgar Hoover drev sin egen vendetta mot Martin Luther King Jr. på 60-tallet. Hoover fryktet den store oppslutningen rundt den svarte lederen, og var redd for at kommunistene var i ferd med å infiltrere borgerrettighetsbevegelsen. Avlyttinger avslørte ikke noe ledtog med "de røde", men King ble tatt med buksa nede, og hans seksuelle sidesprang ble brukt for alt det var verdt. Hoover ble rasende da det i 1964 ble kjent at King ville få Nobels fredspris, og forsøkte å presse ham til å frasi seg prisen. (Foto: Scanpix) Vis mer