En annen historie

I dag presenteres en ny norsk litteraturhistorie i to tunge bind, uten at verken Ibsen, Bjørnson, Solstad eller Kjærstad er viet stor oppmerksomhet. Skjønnlitteraturen fikk ikke være med i denne utgaven av litteraturhistorien.

Tobindsverket «Norsk Litteraturhistorie. Sakprosa fra 1750 til 1995» er i høyeste grad et gruppearbeid. 110 forfattere har skrevet 150 artikler om hver sine spesialfelt, mens to har vært hovedredaktører for kraftløftet. Bind 1 dekker tida fra 1750 til 1920, bind 2 tar teksthistorien fra 1920 og fram til våre dager.

Bokverket er ment å være både et litteraturhistorisk og idéhistorisk leseverk, og samtidig også et oppslagsverk. Alle de viktigste grenene av sakprosaen blir presentert: Her diskuteres skolebøker, avisspråk, leksikon og tidsskrifter, taler og brev, film og fjernsyn.

Polemikk

Når redaktørene kaller verket «Norsk litteraturhistorie» ligger det i det også en polemikk mot den vanlige oppfatningen av litteraturhistorien som skjønnlitteraturens historie. I historieskrivningen har sakprosaen alltid vært et stebarn. Verkets 1600 sider er den første samlede historien om norsk sakprosa.

Prosjektet «Norsk Sakprosa» har i flere år levert en rekke utgivelser til flere forlag om temaet. Hovedprosjektet har likevel hele tida vært sakprosaens litteraturhistorie.

Forfatterne

I tillegg til de to hovedredaktørene Børre Johnsen og Trond Berg Eriksen, bidrar blant andre disse forfatterne:

YNGVAR USTVEDT: Skriver om folkeopplyseren Henrik Wergeland.

HENRY NOTAKER: Skriver om den norske kokeboks tilblivelse.

JORUNN HAREIDE: Om essayisten Camilla Collett og kvinners selvbiografier.

BODIL STENSETH: Om Eilert Sundt.

TORIL STEINFELD: Om leseboka som folkeie.

LEIF LONGUM: Om Einar Skavlan, Dagbladet og gullpenntradisjonen.

ØYSTEIN ROTTEM: Om den kulturradikale polemikk.

GUDLEIV FORR: Om etterkrigstidas politiske kart og om politiske fortellere.

HARALD SKJØNSBERG: Om beretninger fra nordmenn i tysk fangenskap.

FREDRIK W. THUE: Om samfunnsforskningens prosa mellom vitenskap og natur.

JAN INGE SØRBØ: Om stil og metaforer innen kongelitteratur.

JANNEKEN ØVERLAND: Om livskunsten i 1962, «For oss kvinner».

BJØRN BJØRNSEN: Om norske bygdebøker.

FINN SKÅRDERUD: Om mentalhygienisk litteratur.

BERIT VON DER LIPPE: Om reklamens nyheter og nyhetenes reklame.