KOMMENTARER

Kirkestriden mellom Russland og Ukraina

En annerledes julehistorie

Mens julefreden senker seg over Norge, graver den russiske og ukrainske kirka sine skyttergraver før den ortodokse jula braker løs om 13 dager, skriver Morten Strand.

LØSREVET: Ukrainas president Petro Porosjenko og Epifanius, overhodet for den uavhengige ukrainske kirka, under innvielsen i Kiev 15. desember. Foto: Sergej Tsjuzavkov / Sopa / Rex / Shutterstock / NTB Scanpix
LØSREVET: Ukrainas president Petro Porosjenko og Epifanius, overhodet for den uavhengige ukrainske kirka, under innvielsen i Kiev 15. desember. Foto: Sergej Tsjuzavkov / Sopa / Rex / Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

ST. PETERSBURG (Dagbladet): Det blir ingen prøysensk ro og harmoni over feiringa av den ortodokse jula i år. Her er det ingen som passer seg for fella (musefella fra «Musevisa»), med tanke på at alle sammen snart skal feire jul igjen. Nei, her tråkker man i fella. Med begge beina. Og der sitter man fast. I gjensidig, rettferdig, harme.

Grunnen er at bare noen timer før det ortodokse julaften, natta mellom 6. og 7. januar, får den ukrainske ortodokse kirka sin «tomos» fra den økumeniske patriarken av Konstantinopel, Bartholomeus 1., om at den ukrainske ortodokse kirka er en «autofekal» kirke. Men her skal man ikke la seg forvirre av det gammelmodige greske kirkespråket. For tomos betyr erklæring, og autofekal betyr selvstendig. Det betyr altså at den ukrainske kirka får sin formelle anerkjennelse fra den ortodokse faderkirken i Konstantinopel (Istanbul), som en selvstendig kirke innenfor den ortodokse kirke-familien.

Og både himmel og jord settes i bevegelse. For dette er en krigserklæring. Ikke bare fra den ukrainske ortodokse kirka mot den russisk-ortodokse kirka av Moskva-patriarkatet, som de aller fleste ukrainerne historisk sett har vært en del av i det aller meste av sin historie. Nei, det er en gjensidig åndelig-kulturell krigserklæring mellom Ukraina og Russland. Det himmelske ble satt i bevegelse da den russiske kirka meldte seg ut av det ortodokse kirkefellesskapet i november, i protest mot planene til Bartolomeus 1. om å gi den ukrainske kirka sin selvstendighet. Det var et såkalt skisma, den tredje store kirkesplittelsen i kristenhetens snart 2000 år lange historie, etter splittelsen mellom øst- og vest-kirka for 1000 år siden, og Luthers reformasjon for 500 år siden. Det er altså historien som snakker i store bokstaver.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer