En antro pologs triste skjebne

Uferdig roman om en antropolog som ikke fant ut av indianerne - eller seg selv.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BOK: «Jo mer kulturene kommuniserer seg imellom, desto mindre har de å kommunisere,» siteres det fra et intervju med antropologen Claude Lévi-Strauss, i den brasilianske romanen «Ni netter». Antropologi av det gamle slaget, med studier av indianerstammer, er et av bokens temaer, knyttet til antropologen Bill Quains skjebne inne i en av Brasils regnskoger, hvor han i 1939 tok livet av seg ved å lemleste seg selv. Selvmordet er Carvalhos utgangspunkt for å starte en etterforskning, like etter tusenårsskiftet. Han har som mål å finne ut hva som egentlig skjedde med Quain under oppholdet hos Krahôindianerene.

Et helvete

For både Carvalho og Quain er jungelen og indianerne et helvete. Carvalho forsøker å avdekke Quains opplevelse av dette marerittet samtidig som han verken forstår Quains besettelse eller liker sitt eget opphold i jungelen. Dette skildres på et komisk og ynkelig vis. Quains mål med reisen er mangetydig. Foruten den profesjonelle biten ser det etter hvert ut til, av brev og notater og andre annenhånds kilder, at han forsøker å virkeliggjøre noe som har med hans egen psykologiske tilstand eller forholdet til foreldrene å gjøre.Det finnes anslag til sterke og gruvekkende episoder i «Ni netter». Først og fremst ligger det en ulykksalig, astmatisk tåke over Quain, som ser ut til å ha blitt lammet av en frykt som Krahôindianerenes landsby konstant lever med. Grunnstemningen fra stammeoppholdet er preget av en tungtpustende angst, som lettes av jeg-fortellerens formidlerrolle, en ikke uvanlig litterær teknikk i reiseromanen, fra Joseph Conrads «Lord Jim» til for eksempel Leo Tsypkins «Sommer i Baden Baden». Men der Conrad klarer å lede oss inn i den omtalte personen og bli der, glir store deler av «Ni netter» unna med sitt reportasjespråk. Det er en svakhet med romanen som også forsvarer den på innholdsplanet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer