DEBATT

En åpning for Cuba

USA og Cuba gjenoppretter diplomatiske forbindelser, etter mer enn et halvt århundre med fiendeskap. Barack Obamas tale var modig, men hvem er vinnerne etter gårsdagens kunngjøring?

Cubas president Raul Castro (i midten) ønsket de fem Cubanske agentene, som har sittet fengslet i USA siden 1998, velkommen hjem i går. Foto:  "AFP PHOTO / Estudios Revolucion"
Cubas president Raul Castro (i midten) ønsket de fem Cubanske agentene, som har sittet fengslet i USA siden 1998, velkommen hjem i går. Foto: "AFP PHOTO / Estudios Revolucion" Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Nyttårsfesten hadde lagt seg og den USA-støttede diktatoren Fulgencio Batista hadde flyktet landet. Da den cubanske revolusjonen seiret første nyttårsdag 1959 — selv om det skulle ta noen år før den ble erklært sosialistisk — fikk det raskt varsellampene til å blinke i Det hvite hus. I løpet av de neste årene ble Cuba gradvis drevet inn i en nær allianse med Sovjetunionen, og ble del av et stormaktsspill som kanskje var like ved å føre verden inn i atomkrig under missilkrisen i 1962.  

Men det er fristende å gå lengre tilbake i tid for å forstå forholdet til stormakten i nord. Cuba har åpenbart vært av strategisk betydning for USA lenge før den kalde krigen, da det ikke bare utgjorde en del av USAs såkalte bakgård i Latin-Amerika, men i praksis også en del av stormaktens grense mot sør. Gjennom mesteparten av 1800-tallet så USA på Cuba som en naturlig del av sitt territorium, som en moden frukt som når tiden var inne, ville havne i deres hender. Etter mislykkede forsøk på å kjøpe Cuba fra Spania, grep USA inn i den andre cubanske frigjøringskrigen og okkuperte landet. En cubaner, Tomás Estrada Palma, ble første president i 1902. Men både han og hans etterfølgere måtte forholde seg til det såkalte Enmienda Platt. Det var et tillegg til grunnloven som åpnet for intervensjon dersom landet ikke ble styrt i tråd med USAs interesser.  

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer