PÅ TAKET: Operahuset i Bjørvika er blitt et populært utfartssted, og særlig er det marmordekkede taket et sted for myldring. Flere går på Operaen enn i Operaen. Foto: Erik Berg, Den Norske Opera og Ballett
PÅ TAKET: Operahuset i Bjørvika er blitt et populært utfartssted, og særlig er det marmordekkede taket et sted for myldring. Flere går på Operaen enn i Operaen. Foto: Erik Berg, Den Norske Opera og BallettVis mer

En arie for arkitekturen

Bare tre år har gått siden det sto ferdig, men allerede er Operahuset et norsk arkitekturikon.

NORSK ARKITEKTUR:

- VI KOMMER IKKE UTENOM. Operaen har satt Norge på det arkitektoniske verdenskartet for nyere arkitektur. Det har et spennende formmessig uttrykk og ligger på en fantastisk tomt, sier arkitekt Hanne Bauck i Arkitektgruppen Lille Frøen og ett av elleve medlemmer i Dagbladets arkitektjury.

DEN YTRE FORMEN blir ofte sammenlignet både med et isfjell og med en snødekket vidde. Overflaten i marmor og glass og aluminium reflekterer sollys og havblink.

Grunnideen var mer strukturell.

TRAPPER I TRE: En bølgevegg i eik skiller sal fra vrimleområder. Den er inspirert av beliggenheten ved vannkanten. Foto: Erik Berg, Den Norske Opera og Ballett
TRAPPER I TRE: En bølgevegg i eik skiller sal fra vrimleområder. Den er inspirert av beliggenheten ved vannkanten. Foto: Erik Berg, Den Norske Opera og Ballett Vis mer

Tanken var en tredeling mellom produksjonsarealene (kalt fabrikken), sceneområdene (skilt ut av bølgeveggen, som er inspirert av beliggenheten ved havet) og den ytre, skråstilte utformingen mot havet (kalt teppet av Snøhetta og taket av oss andre).

Innvendig domineres foajeen av en bølgevegg i eik. Både trappene og billettlukene er innbygd i denne, som er satt sammen av moduler slik at den også absorberer lyd og gjør akustikken i foajéområdene mykere.

I hovedsalen er også veggpaneler, balkonger og seter formet i eik, og også her ligger en forbindelse til hav og bølger. Djupevåg Båtbyggeri deltok i arbeidet for å sikre at balkongformene ble mest mulig akustikkvennlige.

OPERAHUSET har vakt internasjonal oppsikt.

«Snøhetta understreker det eksperimentelle og teatralske», skrev Architectural Record.

«Operahuset er en dramatisk og topografisk utvidelse av Oslos havnefront», mente The Architectural Review, og la til «det kunstige landskapet feirer forholdet mellom land og folk».

New York Times kalte det «en slående avantgarde-bygning».

I 2008 fikk det både World Architecture Festival Cultural Award og vår hjemlige Byggeskikkpris.

TÅRN: Scenetårnet stikker gjennom Operahuset og er kledd i aluminium, dekket med punkter som både går innover og utover. Herifra har man den beste utsikten inn mot byen. Foto: Erik Berg, Den Norske Opera og Ballett
TÅRN: Scenetårnet stikker gjennom Operahuset og er kledd i aluminium, dekket med punkter som både går innover og utover. Herifra har man den beste utsikten inn mot byen. Foto: Erik Berg, Den Norske Opera og Ballett Vis mer

Året etter var det mottaker av EUs prestisjefylte arkitektpris Mies van der Rohe Award. Juryleder Francis Rambert sa blant annet at bygningen er en katalysator for byens energi og et symbol for urban fornyelse.

OPERAEN er blitt et symbol for Oslo og operataket er et populært utfartssted. Dette var også et mål for Snøhetta-teamet, som ble ledet av Tarald Lundevall. Utsiden skulle oppleves som et stort, åpent og felles territorium.

«Et monument kan være en destinasjon, ikke bare et objekt», skriver teamet i boka «Operaen». Nettopp dette verdsetter også Dagbladets arkitektjury.

- Operaen er blitt både et bygg og et sted, sier arkitekt Henriette Salvesen fra div.A Arkitekter, en av Dagbladet-juryens medlemmer.

- Muligheten til å utnytte taket har gitt bygget en ny dimensjon, sier Hanne Bauck, men hun mener at myldremuligheten kunne vært bedre utnyttet innendørs.

- Kafé og vrimleareal virker trangt, og adkomsten til salene er noe lukket og kronglete. Jeg savner åpenhet og kontakt mellom vrimleareal og sal, sier Bauck.

OPERAHUSET er et kulturbygg med kunst integrert. Innvendig og utvendig samarbeidet arkitektene nært med kunstnerne om utsmykningen.

Kunstnerne Jorunn Sannes, Kalle Grude og Kristian Blystad sto for behandlingen av de 33 000 steinflatene som ble brukt i marmorfasaden.

SPILL I LYS: Islandske Olafur Eliasson vant en internasjonal konkurranse om utsmykning av Operahusets garderobevolumer. De er gjort i malt MDF med LED-lys i hvitt og grønt og har navnet «The Other Wall». Lyssystemene er timet opp mot hverandre slik at det ene øker når det andre minker. Foto: Erik Berg, Den Norske Opera og Ballett
SPILL I LYS: Islandske Olafur Eliasson vant en internasjonal konkurranse om utsmykning av Operahusets garderobevolumer. De er gjort i malt MDF med LED-lys i hvitt og grønt og har navnet «The Other Wall». Lyssystemene er timet opp mot hverandre slik at det ene øker når det andre minker. Foto: Erik Berg, Den Norske Opera og Ballett Vis mer

Løvaas & Wagle hadde ansvaret for det aluminiumskledde taktårnet, prydet med konkave og konvekse punkter.

Sceneteppet «Metafoil», lagd av Pae White, er basert på et fotografi av lysømfintlig folie, overført til tråder og vevd i bomull gjennom digital teknologi.

I foajeen er Olafur Eliassons innkledde garderobevolumer, opplyst innenfra, noe av det første man ser. Ett lyssystem er integrert i gulvet, det andre ligger bak kledningen, i grønt og hvitt og med dimmeeffekter knyttet til lyset utenfor.

HUSET ER på alle måter bygd på kunst.

Selv grunnsteinen er et kunstverk, utført av Linus Elmes og Ludvig Löfgren med navnet «Hyperouvertyr».

Passende nok ble den lagd i en fusjon mellom lyd og bilde: I alt 13 operaouverturer var lagt over hverandre og komprimert til en digital lydfil, som så ble sendt gjennom en spesialkonstruert høyttaler mot våt betong.

Avtrykket den satte kan studeres i foajégulvet nær den sørlige glassfasaden.

HESTESKO: Hovedsalen i Operaen rommer 1364 publikummere og er formet som en hestesko. Sceneteppet heter «Metafoil» og er lagd av amerikanske Pae White etter en internasjonal konkurranse. Foto: Erik Berg, Den Norske Opera og Ballett
HESTESKO: Hovedsalen i Operaen rommer 1364 publikummere og er formet som en hestesko. Sceneteppet heter «Metafoil» og er lagd av amerikanske Pae White etter en internasjonal konkurranse. Foto: Erik Berg, Den Norske Opera og Ballett Vis mer