Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

En arkitekthore hopper av

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BJØRVIKA: Det var arkitekt Karl Otto Ellefsen, professor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, som i sin tid anvendte hore-begrepet om sin yrkesgruppes ubehagelige rolle i reguleringen av Bjørvika.Nå mener også jeg, etter å ha sett planene om høyhusbygging på dette sårbare sted, at den faglige prostitusjonens grense er nådd. Det er ingen overdrivelse å kalle prosjektet for en byplanskandale. Spørsmålet er om ikke direktøren for Plan- og bygningsetaten (PBE), arkitekt Ellen de Vibe, bør forlate sin stilling i protest mot dette grove overgrep mot Fjordby-Oslo.Og hvilke politikere i Rådhuset vil stå fram og erklære at de støtter denne artikkels innvendinger? For som Ola Elvestuen (V), leder i byutviklingskomiteen sier til Aftenposten: «Jeg regner med at det blir bråk nå som folk ser hvor høyt det faktisk blir.»

BAK SELSKAPET OSU, Oslo S Utvikling AS, står den mektige grunneieren NSB. Nå har OSU (som eier 34% av det aktuelle området), på selvbestaltet vis, ifølge sin hjemmeside intensjoner om «å bygge ut et område i Bjørvika som pulserer», det skal være «et funksjonelt og visuelt attraktivt bymiljø til glede for de som jobber, besøker og bor i området». Men burde ikke dette være PBEs mandat? Og ville PBE, à la administrerende direktør Paul Lødøen i OSU, ha funnet på å konsipere «et hus på 67 meter eller rundt 22 etasjer, der vi vil ha næring i de nederste etasjene og legge rundt 60 boliger øverst» for å reise «Oslos høyeste boliger, med en fantastisk beliggenhet»? Og dette skjer mens tre tårn allerede er i ferd med å åpenbare seg i Snøhetta-operaens nabolag, bl.a. det 51 meter høye hovedkontoret til konsulentfirmaet Pricewaterhouse Coopers samt «det første bygget i den såkalte Barcode-rekken inn mot sporområdet på Oslo S». Jeg vil hevde at Oslo - hvis prosjektene blir vedtatt - får en grunneierdiktaturets «berlinmur» mellom bykjernen og den strandlinje som det kommunale Fjordbykontoret har lansert så mange forlokkende ideer om de siste to-tre årene.

AT DEN SERVILE arkitektstand jeg selv tilhører - som sjelden ytrer seg offentlig av frykt for å bli uglesett av potensielle oppdragsgivere - ofte kan føle seg klemt mellom børs og katedral, er forståelig. Vi er ingen frie kunstnere, vi er underlagt markedspolitikkens ubønnhørlige lover. Men hvor lenge skal jeg og mine kolleger i Norske Arkitekters Landsforbund (NAL) og Oslo Arkitektforening (OAF) fortsette å sitte på gjerdet og la kapitalinteressene herske uinnskrenket?Noe må gjøres. Første mottiltak kan være å innføre en utredende tenkepause i byplanarbeidet. Dette formidable hastverk kan ikke forsvares. Vil PBE gå inn for en slik byggestopp? Og kan vi håpe at flere folkevalgte vil følge politikeren Elvestuens eksempel når han i Aften «lover fortsatt kamp mot alle bygg over 12 etasjer når reguleringsplanen for de neste tomtene skal behandles»? Og våger vi å håpe på et trivelig og funksjonelt byrom omkring det sjønære og vakkert utformede operahuset?Hva svarer regimet i Oslo Rådhus? Og får vi snart høre hva ledelsen i NAL - og dets lokale underavdeling OAF - mener om OSUs egenrådige framferd i Bjørvika?