LIKESTILLINGSPIONÉR: Eva Kolstad (t.v.) ble i 1978 verdens første likestillingsombud. Her sammen med Kirsten Myklevoll, som da var forbruker- og administrasjonsminister. Norges likestillingslov og ombudsordningen har blitt et eksempel til etterfølgelse verden over. Arkivfoto: NTB scanpix
LIKESTILLINGSPIONÉR: Eva Kolstad (t.v.) ble i 1978 verdens første likestillingsombud. Her sammen med Kirsten Myklevoll, som da var forbruker- og administrasjonsminister. Norges likestillingslov og ombudsordningen har blitt et eksempel til etterfølgelse verden over. Arkivfoto: NTB scanpixVis mer

Eva Kolstad (1918-1999):

En av de store i etterkrigstidens likestillingshistorie

Eva Kolstad etterlot seg en viktig arv i utviklingen av det moderne Norge. I dag er det jubileum for en av likestillingens pionérer.

Meninger

Noe av det som gjør Norge til et godt land å bo i, er likestilling og likeverd mellom kjønnene. Slik har det ikke vært til alle tider i Norge. Slik er det ikke i alle land. Tvert imot, kvinneundertrykking og ulike muligheter er en gjennomgangstone i verdenshistorien, og preger fortsatt samfunnet over store deler av verden.

Foto: Hans Arne Vedlog
Foto: Hans Arne Vedlog Vis mer

Den likestillingen vi har i Norge i dag, og det at likestilling har blitt en sentral norsk verdi, har ikke kommet av seg selv. Den har vært kjempet frem, av politikere fra ulike partier, kvinnebevegelsen og andre deler av sivilsamfunnet, på universiteter og høyskoler, arbeidsplasser og klasserom.

Vi skylder de som gikk foran en takk for de muligheter vi tar for gitt i dag. Ikke minst er det sentralt for mange av oss at dette er bredt forankret i både holdning og i lovverk. Kvinnekampen har heller ingen ensrettet politisk farge. Tvert imot er det en bred erkjennelse av at likestilling handler om normer og verdier – men også om lover og økonomi.

I etterkrigstidens likestillingshistorie, står noen navn med tykkere skrift enn andres. Et av dem er Venstrepolitikeren Eva Kolstad, somi dag ville fylt 100 år. Hun drev store deler av sitt arbeid for likeverd og like rettigheter mellom kjønn innenfor de etablerte og mannsdominerte politiske strukturene og kjempet fram endring i både holdninger og i loven.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I 1974 knuste hun et tykt glasstak da hun ble Norges første kvinnelige leder for et etablert politisk parti. Parallelt var hun sentral i Norsk Kvinnesaksforening og arbeidet for å sikre lovmessig forankring av likestillingsarbeidet og for å forene nasjonalt og internasjonalt arbeid for kvinners rettigheter.

Kolstad var revisor med eget firma. Hun arbeidet med andre ord innen en mannsdominert verden også i sitt yrkesaktive liv, og fattet kanskje i den forbindelse interesse for lovens og økonomiens betydning for likestillingen. Eva Kolstad var derfor opptatt av at likestilling ble nedfelt i og sikret gjennom lovverket. Lik rett til utdanning og arbeid var etter hennes oppfatning helt vesentlig.

Lik rett måtte imidlertid også henge sammen med blant annet skattepolitikk. Kolstads første innlegg som møtende vararepresentant til Stortinget for Venstre i 1959, handlet om kvinners rett og mulighet til inntekt. Grunnet en lov fra 1921 ble gifte kvinner skattet så høyt at det ikke lønnet seg å arbeide. Loven ble samme år fjernet, blant annet etter Eva Kolstads innsats.

Eva Kolstad hadde tro på systematisk arbeid på bred front. Hun stilte til valg i Oslo bystyre, hun stilte på stortingsvalgliste, hun jobbet i partiorganisasjonen samtidig som hun jobbet innenfor kvinnebevegelsen.

Hun var også opptatt av å arbeide internasjonalt samtidig som hun jobbet for kvinners stilling i eget land. Det brakte henne inn i internasjonale organisasjoner og i FN-arbeid.

I 1969 ble hun Nordens representant i FNs kvinnekonvensjon, hvor hun satt fram til 1975. I 1978 skrev hun internasjonal historie, da hun ble utnevnt til norsk likestillingsombud – som første land i verden.

Kvinnesak har alltid handlet om både holdninger og om rettigheter. Eva Kolstad hadde blikk for begge deler. I 1978 ble likestillingsloven vedtatt. Likestillingsombud Eva Kolstad var opptatt av at loven skulle være holdningsdannende. Hun fremhevet særlig lovens betydning innenfor arbeidsliv, utdanning og organisasjonsliv.

Samtidig pekte hun på at loven skulle være normdannende for likestilling mellom kjønn i den private sfæren og i familiene. I hennes samtid var slike meninger på ingen måte noen selvfølge.

Eva Kolstad etterlot seg en viktig arv i utviklingen av det moderne Norge. Arbeidet med likeverd er blitt jobbet fram av mange – på ulike arena og på ulikt vis. Hver av dem har satt dype spor etter seg. I sum har de bidratt til å gi oss et samfunn bygd på likeverd og like rettigheter sammenliknet med stort sett alle andre land i verden.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook