En av Europas fremste terrorforskere: - Slik er IS' propagandamaskin

I flere år har terrorister brukt sosiale medier for å spre sin propaganda. Terrorforsker Petter Nesser (43) mener den nå er blitt enda lettere tilgjengelig og mer vestliggjort.

PÅ SOSIALE MEDIER: I en forskningsrapport som kom ut fra det anerkjente Brookings institute i fjor, gikk det fram at minst 45 000 Twitter-kontoer hadde bånd til, eller styres av, IS. Flere av dem ble hver fulgt av over 50 000 mennesker.
PÅ SOSIALE MEDIER: I en forskningsrapport som kom ut fra det anerkjente Brookings institute i fjor, gikk det fram at minst 45 000 Twitter-kontoer hadde bånd til, eller styres av, IS. Flere av dem ble hver fulgt av over 50 000 mennesker. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

LILLEHAMMER (Dagbladet): - Det finnes en konkret, relativt liten kjerne jihadister som står bak det meste av det vi ser av islamistisk terrorisme i Europa i dag, sier Petter Nesser til Dagbladet.

- De gamle gutta er fortsatt eldst, de er ofte både karismatiske og manipulerende. Og så lenge jihadistene tiltrekker seg slike personer, trekker disse igjen stadig flere inn i nettverkene. Både via propaganda og sosiale medier, fortsetter han.

Petter Nesser er en av Europas fremste terrorforskere og jobber ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). I vinter kom han ut med boka «Islamist Terrorism in Europe. A history». På 296 sider går han gjennom den jihadistiske terroren som har skjedd, og kunne ha skjedd, i Europa siden 1994 til angrepet på Charlie Hebdo i januar i fjor.[bilde=1, right, eight]

Nå er han på Litteraturfestivalen på Lillehammer for å være med i flere debattinnlegg om IS, Syria og terrorisme.

Han er opptatt av å forklare hvor og hvorfor terrorceller oppstår, hvordan disse cellene er organisert, hvordan medlemmer rekrutteres, møtes, planlegger og utfører terroraksjoner.

IS på nett - Mye av rekrutteringen har foregått i undergrunnsmiljøer rundt om i Europa. I kjellermoskeer eller hjemme hos folk. På 90-tallet var det al-Qaida som var de sterkeste, nå er de stilt i skyggen av IS som er langt sterkere militært, de er langt dyktigere på rekruttering, og også på propaganda, sier han.

Jihadistene var tidlig ute på internett. De har rekruttert teknisk dyktige folk. De er gode på kryptering, og de er gode på sosiale medier.

- I 2008 ble en del av jihadistenes egne nettsteder oppdaget og stengt, av hvem vet vi ikke, men de måtte da finne nye kanaler for å spre budskapet, og tok i bruk blant annet Twitter og Facebook, sier Nesser og fortsetter:

- Nå jobber Twitter og Facebook iherdig med å luke dem ut. Det er viktige mottiltak i kampen mot terror, men vi ser at jihadistene bare flytter propagandaen til andre nettsteder.

- LITEN KJERNE: Terrorforsker Petter Nesser mener det er en liten kjerne av jihadister som står bak det meste av islamistisk terrorisme i Europa i dag. FOTO: JØRN H. MOEN
- LITEN KJERNE: Terrorforsker Petter Nesser mener det er en liten kjerne av jihadister som står bak det meste av islamistisk terrorisme i Europa i dag. FOTO: JØRN H. MOEN Vis mer

I en forskningsrapport som kom ut fra det anerkjente Brookings institute i fjor, gikk det fram at minst 45 000 Twitter-kontoer hadde bånd til, eller styres av, IS. Flere av dem ble hver fulgt av over 50 000 mennesker.[faktaboks=1, right]

Twitter suspenderer stadig flere IS-kontoer, og både Twitter, Facebook og YouTube har egne folk som jobber mot terrorpropaganda.

Propaganda for Vesten Norskchilenske Bastian Vasquez, en av nordmennene som rykket opp til mellomledernivå hos IS - men som nå antas å være drept - er en av fremmedkrigerne som jobbet i IS' propagandaapparat.

Ifølge Nesser fortsetter propagandaen å være forholdsvis lett tilgjengelig, på andre plattformer og chattegrupper. Den er også blitt mer vestliggjort, blant annet ved at jihadistene snakker engelsk eller andre europeiske språk.

Stadig flere blir påvirket av den.

- Det betyr ikke at alle de som følger dem går ut og begår jihadistiske terroraksjoner, sier han.

Etter de siste terrorangrepene i Europa er det skapt et bilde av terroristene som dårlig integrerte menn fra fattige forsteder i europeiske storbyer. Nesser mener dette bildet er unyansert.

- Terrorcellene har forskjelligere hovedbaser flere steder i Europa. Ikke bare i segregerte forsteder, men og i universitetsmiljøer, perifere småbyer og skandinaviske velferdsstater. Etter angrepene i Paris og Brussel ble den belgiske hovedstaden og Molenbeek trukket fram som hovedsete, men det er misvisende, sier han.

- Fra starten har London vært hjertet av den jihadistiske subkulturen. Flere av lederne der er fengslet, eller blitt utvist fra landet, men fortsatt sitter Anjem Choudary der og trekker i trådene i nettverket som kalles Islam4UK. Herfra er det etablert nettverk som Sharia4Belgium, Sharia4Holland og også Profetens Umma i Norge. Disse miljøene samarbeider, og Choudary besøkte Profetens Umma under mulla Krekar-rettssaken.

Hellig krig

• Jihad: Betyr «utvise det ytterste forsøk» eller «å streve». Oversettes vanligvis med «hellig krig»

Jihadist: Forfekter eller praktiserer jihad i sin mest ekstreme og voldelige form. Er av den oppfatning at en islamsk stat og en islamistisk politisk og religiøs autoritet skal etableres gjennom væpnet kamp innenfor eller også på tvers av eksisterende statsgrenser. Begrepet brukes dels om dem som fremmer slik kamp, eller oftere: om dem faktisk deltar i en slik hellig krig.

Fra 1994 til 2014 ble det drept 450 mennesker i jihadistiske terroraksjoner i Europa. Ti av disse aksjonene ble gjennomført fra 2014 til 2016.

Fire terroristtyper: Nesser har delt terroristene inn i fire grupper.

Entreprenørene er de viktigste aktørene, uten dem dannes ingen terrorceller. De er ressurssterke, kan nesten alltid karakteriseres som fremmedkrigere, er sterkt drevet av ideologi, og rekrutterer, sosialiserer og trener de øvrige medlemmene av cella.

Protesjeene fungerer som nestkommanderende, og er som entreprenøren drevet av det de ser som forfølgelse av muslimer og urettferdighet begått mot dem.

De mislykkede («misfits») er sosialt mislykkede personer med en vanskelig bakgrunn. Blir med i en militant gruppe for å håndtere personlige problemer eller av lojalitet til venner eller familie. Ofte rekruttert i fengslene eller via kriminelle nettverk, og har dårlig utdannelse.

De rotløse («drifters») utgjør sammen med de mislykkede flertallet av terroristene. De rotløse er ikke preget av betydelig sosiale problemer eller ideologi, men er rett og slett på feil sted til feil tid, eller er sosialt knyttet til feil personer.

Kilde: SSB, Petter Nesser

Nesser forteller at nettverkene er bygget rundt aktivister som lenge har vært en del av det europeiske jihadist-nettverket, og som har tilbrakt tid i konfliktområder. Disse spiller sentrale roller i mobilisering av nye generasjoner jihadister.

Ikke de ensomme ulver - Hvordan kan en gjeng unge menn, som ikke framstår som spesielt religiøse, sprenge seg selv i lufta på en T-bane? Vi har hatt lett for å tenke oss at terroristene står på utsida, at de ikke har fått en fot innenfor det organiserte samfunnet, og at de handler alene, sier Nesser og fortsetter:

- Min påstand er at det er veldig få ensomme ulver der ute som driver terroraksjoner for seg selv. Det finnes innflytelsesrike personer rundt om i Europa som trekker i trådene. Som er det jeg kaller entreprenører.

Han mener det viktigste antiterrortiltaket ikke handler om integrering, fordi mange av entreprenørene ikke framstår som spesielt dårlig integrerte.

- Det handler først og fremst om å bryte opp nettverk og miljøer som rekrutterer og manipulerer ungdom. Og å avskjære kontakten mellom ekstremister i Europa og i ekstreme konfliktsoner.

Instagram Følg @dagbladet.no på Instagram

Vil du logge inn før du fortsetter?

Det koster ingenting, men det hjelper oss med å tilby deg en bedre leseropplevelse.

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer