Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

En av fire nordmenn støtter en teori fra historiens skraphaug

Hvor var det likestillingslandet feilet, spør Marie Simonsen.

FELLESSKAP: Fargerikt under Oslo Pride Parade som gikk fra Grønland til Spikersuppa i 2018. En ny Fafo-undersøkelse avdekker at nordmenn langt i fra er så likestilte og inkluderende som vi liker å tro. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
FELLESSKAP: Fargerikt under Oslo Pride Parade som gikk fra Grønland til Spikersuppa i 2018. En ny Fafo-undersøkelse avdekker at nordmenn langt i fra er så likestilte og inkluderende som vi liker å tro. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix Vis mer
Kommentar

Trodde du at Norge var et tolerant og likestilt land? Tro om igjen. En ny landsdekkende undersøkelse som forskningsstiftelsen Fafo har gjort på oppdrag av Bufetat slår dype sprekker i det norske selvbildet.

En av fire nordmenn støtter raseteorier som de fleste av oss trodde havnet på historiens skraphaug i forrige århundre. Det er oppsiktsvekkende og fullstendig i strid med hva vi har likt å tro om oss selv som et liberalt og fremskrittsvennlig folk.

Norge liker jo å skryte av at vi har verdens beste likestillings- og diskrimineringspolitikk, fordi vi var tidlig ute med lovverk og virkemidler, ikke minst et forvaltningsapparat og en egen statsråd. Likestilling er nærmest en norsk verdi, skal vi tro politiske festtaler, nettopp fordi vi har klart å omgjøre festtalene til politikk. De årlige topplasseringer i FNs ulike rangeringer på feltet, bygger opp om et humanistisk og moderne selvbilde.

Fafo-undersøkelsen tegner et langt mørkere og mer sammensatt bilde. Studien tar sikte på å avdekke nordmenns syn på virkemidlene i likestillingspolitikken, og straks spørsmålene beveger seg inn på diskrimineringsvern for ulike grupper, er støtten mindre til de aller mest utsatte gruppene. Mens det er bred enighet om likestilling og antidiskriminering som en god idé, og de fleste mener at politikk på området er viktig, er enigheten langt ifra like unison når det gjelder hudfarge, etnisitet og seksuell legning, eller en gang likestilling mellom kjønnene når spørsmålene blir konkrete.

Hele 25 prosent av de spurte er helt eller delvis enig i at noen menneskeraser er mindre intelligente enn andre raser. Det vil si at en av fire nordmenn tror på raseteorier som forfektes av hvite nasjonalister. Det er et sjokkerende høyt tall; nesten ikke til å tro, hvis det ikke var for at resten av undersøkelsen avdekker holdninger som er i tråd med slike tanker.

39 prosent mener for eksempel at en somalier aldri kan bli norsk, og 16 prosent mener at en mørkhudet person aldri kan bli norsk uansett bakgrunn. Og 35 prosent mener at en kvinne i hijab må tåle å bli diskriminert. Studien viser overraskende høy aksept for å diskriminere muslimer, romfolk og sigøynere i arbeidslivet og i boligmarkedet.

Nordmenn flest er positive til likestillingstiltak, men det koker egentlig ned til ett tiltak når det gjelder likestilling mellom kjønn; nemlig pappaperm. Det er både menn og kvinner overveldende samstemte om at er en bra og nødvendig ordning. Ellers er det uenighet både om hvor likestilte vi er og om hvilke tiltak som har støtte.

Påfallende er det at høyt utdannete folk i høykompetanseyrker mener vi er kommet langt nok når det gjelder kjønnslikestilling, men er like fullt positive til likestillingspolitikk. Lavt utdannete og ansatte i lavlønnsyrker mener det fortsatt er stor grad av kjønnsdiskriminering, men er mer skeptisk til tiltak. Der tiltakene trengs mest, er oppslutningen minst.

En av tre menn mener diskrimineringsvernet av kvinner og minoriteter er gått for langt, og at det nå er hvite menn som er i fare for å bli diskriminert. Det er nesten amerikanske tilstander. Jeg må si jeg er litt forundret ut ifra den brede oppslutningen om likestillingens verdi. Andelen viser at det er langt flere enn kulturkrigerne som føler at likestilling går på bekostning av hvite menn. Det hører med at en av fem kvinner er enig, slik kvinner alltid har vært, men nå i mindre grad enn før.

Det er ingen tvil om at holdningene er preget av klasse og utdanning. Fafo har attpåtil skilt ut folks mediebruk; de som leser Klassekampen og Morgenbladet, akademikerne angivelig, og de som leser såkalte alternative medier som Resett og document.no som er innvandringsfiendtlig og uredigerte. Det viser seg at sistnevnte er overrepresentert blant dem som mener «noen menneskeraser er mer intelligente enn andre», samtidig som de hevder at minoriteter ikke utsettes for diskriminering. I den andre mer akademiske gruppa er forholdet motsatt.

Undersøkelsen avslører at kunnskapen om diskriminering er overraskende lav i en høyt utdannet befolkning. De spurte vet ikke om funksjonshemmete diskrimineres, eller ser arbeidsnekt på grunn av hijab som diskriminering. 25 prosent støtter opp om raseteorier som skolen burde ha lært dem er grovt rasistisk.

Hvor var det likestillingslandet feilet?

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media