KOMMENTARER

En av fire nordmenn støtter en teori fra historiens skraphaug

Hvor var det likestillingslandet feilet, spør Marie Simonsen.

FELLESSKAP: Fargerikt under Oslo Pride Parade som gikk fra Grønland til Spikersuppa i 2018. En ny Fafo-undersøkelse avdekker at nordmenn langt i fra er så likestilte og inkluderende som vi liker å tro. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
FELLESSKAP: Fargerikt under Oslo Pride Parade som gikk fra Grønland til Spikersuppa i 2018. En ny Fafo-undersøkelse avdekker at nordmenn langt i fra er så likestilte og inkluderende som vi liker å tro. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Trodde du at Norge var et tolerant og likestilt land? Tro om igjen. En ny landsdekkende undersøkelse som forskningsstiftelsen Fafo har gjort på oppdrag av Bufetat slår dype sprekker i det norske selvbildet.

En av fire nordmenn støtter raseteorier som de fleste av oss trodde havnet på historiens skraphaug i forrige århundre. Det er oppsiktsvekkende og fullstendig i strid med hva vi har likt å tro om oss selv som et liberalt og fremskrittsvennlig folk.

Norge liker jo å skryte av at vi har verdens beste likestillings- og diskrimineringspolitikk, fordi vi var tidlig ute med lovverk og virkemidler, ikke minst et forvaltningsapparat og en egen statsråd. Likestilling er nærmest en norsk verdi, skal vi tro politiske festtaler, nettopp fordi vi har klart å omgjøre festtalene til politikk. De årlige topplasseringer i FNs ulike rangeringer på feltet, bygger opp om et humanistisk og moderne selvbilde.

Fafo-undersøkelsen tegner et langt mørkere og mer sammensatt bilde. Studien tar sikte på å avdekke nordmenns syn på virkemidlene i likestillingspolitikken, og straks spørsmålene beveger seg inn på diskrimineringsvern for ulike grupper, er støtten mindre til de aller mest utsatte gruppene. Mens det er bred enighet om likestilling og antidiskriminering som en god idé, og de fleste mener at politikk på området er viktig, er enigheten langt ifra like unison når det gjelder hudfarge, etnisitet og seksuell legning, eller en gang likestilling mellom kjønnene når spørsmålene blir konkrete.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer