Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

En av gjengen

Reginominasjonen til Morten Tyldum beviser at han er tatt inn i Hollywood-varmen, på en måte ingen norsk regissør har blitt før.

STOR ANERKJENNELSE: At Morten Tyldum ble Oscar-nominert i kategorien beste regissør, er en stor personlig anerkjennelse fra den delen i filmbransjen regissøren egentlig alltid har tilhørt. Han har kommet til sine egne. Foto: Endre Vellene
STOR ANERKJENNELSE: At Morten Tyldum ble Oscar-nominert i kategorien beste regissør, er en stor personlig anerkjennelse fra den delen i filmbransjen regissøren egentlig alltid har tilhørt. Han har kommet til sine egne. Foto: Endre Vellene Vis mer
Kommentar

KOMMENTAR: Det ville vært storveies nok om Morten Tyldums «The Imitation Game» bare hadde vært blitt nominert i beste skuespiller- og beste film-kategoriene da Oscar-nominasjonene ble utbasunert fra Los Angeles til en lyttende verden i ettermiddag. At det ble åtte nominasjoner totalt, i tillegg til en personlig nominasjon for Tyldum i kategorien for beste regi, er en spesiell anerkjennelse.

Tyldum ble inkludert i feltet på bekostning av veteraner som David Fincher og Clint Eastwood. Det henter ham for alvor inn i den gylne lyskjeglen i den amerikanske filmbransjen og signaliserer at han er én som har lært seg å snakke språket deres flytende. Det er mange krefter som trykker på når Oscar-prisene skal deles ut, og det på ingen måte bare kunstnerisk kvalitet som spiller inn. Men det som gis til kjenne, er vurderingene til en rekke enkeltpersoner som har vært med på å skape og videreføre verdens mest innflytelsesrike filmsjangre, og en klapp på skulderen fra dem er tung og viktig. Og publikum over hele verden følger med.

«The Imitation Game» er en biografifilm, som er en klassisk og tradisjonsrik Hollywood-sjanger. Den handler om livet til matematikeren Alan Turing, som knekket tyskernes kodemaskin under 2. verdenskrig for senere å bli dømt i retten for å være homofil, og er en av disse filmene som gir regissør og skuespillere anledning til å vise frem et bredt register av følelser og opplevelser. Filmen er kompetent og selvsikkert laget.

Nå har Tyldum ettertrykkelig bevist at han kan betros slike prestisjeprosjekter, at han kan få prestasjonene han trenger fra stjernene på rollelisten og lose både dem og filmen inn til sikre plasser på nominasjonslitene til de glamourtunge prisutdelingene på nyåret. Det vil ganske sikkert gjøre at han vil få stå til rors for lignende storseilede satsninger senere.

For den som ser nærmere på Tyldums filmografi, blir det nå tydelig at han lenge har vært på vei i denne retningen. Også «Buddy» og «Hodejegerne» var filmer med amerikansk aksent, en romantisk komedie og en actionfilm, men med egenartede personligheter og Oslo-atmosfære. Det var «Hodejegerne» som gjorde at han ble lagt merke til internasjonalt. Dagens nominasjoner tyder på at de han har latt seg inspirere av, ser på ham som langt mer enn en eksotisk, regional variant. Han kom til sine egne, og de kjente ham.

Per i dag virker det usannsynlig at «The Imitation Game» skal vinne noen av de gjeveste Oscar-prisene. Det er tyngre favoritter i alle kategoriene. Derfor bør ikke diskusjonen forut for Oscar-utdeling dreie seg for mye om vinnersjansene hans, og mer om for en sterk prestasjon det er å ha skutt seg selv inn i dette selskapet. Skuffelsen er kanskje ikke til å unngå hvis det er andre navn som leses opp 22. februar, men ingen bør dvele ved den. Tyldum, og norsk filmbransje, kan uansett notere seg en seier på bortebane.

ÅTTE NOMINASJONER: Keira Knightley og Benedict Cumberbatch er også Oscar-nominert for skuespillerprestasjonene i «The Imitation Game».
ÅTTE NOMINASJONER: Keira Knightley og Benedict Cumberbatch er også Oscar-nominert for skuespillerprestasjonene i «The Imitation Game». Vis mer