I et svar på en kronikk jeg skrev i anledning sexkjøpslovens tiårsjubileum, skriver Aksel Braanen Sterri (22. juni) at loven har gjort det verre for dem som selger sex. Sterri og jeg er uenige i mange ting, men jeg vil begynne med noe vi kanskje kan enes om. Sterri skriver at «løsningen er å gi mennesker i en vanskelig situasjon mer trygghet og flere muligheter å velge blant».

For dem som befinner seg i en utsatt situasjon er det dette som er det sentrale. Uavhengig av hva vi ellers mener om loven, håper jeg derfor Sterri er enig i at prostituerte bør få et langt bedre og mer reelt tilbud om exit-programmer enn hva som er tilfelle i dag.

Det er mange ting som må på plass for at sexkjøpsloven skal fungere bedre. For eksempel bør prosjekter som ROSA og Lauras Hus – som nå har eksistert i ti år – ikke være organisert og finansiert som prosjekter, men gjøres til et permanent tilbud med langt flere ressurser enn i dag.

Det bør også settes av mer ressurser i NAV til å bistå med utdanning og arbeid, på en måte som både er tilstrekkelig og langsiktig nok for å sikre reelle fluktmuligheter fra prostitusjon. Også østeuropeiske kvinner og tredjelandsborgere må sikres reelle exit-muligheter, og de som ikke er norske statsborgere må ha et skikkelig vern. Det bør også gjøres langt mer for å stanse nye, internettbaserte former for formidling av prostitusjon, en oppgave Justisdepartementet og regjeringen har somlet med i årevis.