LOVENS MENING: - I dag, når man lytter til de som forvalter denne loven, skulle man tro at den er underlagt arbeidslinja – at mennesker kun har rett til velferd om de gjør akkurat det offentlige byråkratier mener de skal gjøre til enhver tid, skriver artikkelforfatteren. FOTO : Berit Roald / SCANPIX
LOVENS MENING: - I dag, når man lytter til de som forvalter denne loven, skulle man tro at den er underlagt arbeidslinja – at mennesker kun har rett til velferd om de gjør akkurat det offentlige byråkratier mener de skal gjøre til enhver tid, skriver artikkelforfatteren. FOTO : Berit Roald / SCANPIXVis mer

Borgerlønn:

En av Norges viktigste lover har i stillhet fylt 50 år

Det er greit at myndighetene ikke feirer jubileet, men det er ikke greit at de har glemt hensikten.

Meninger

Folketrygdloven har i stillhet feiret 50 år i 2017. Lovens formål er tydelig: å gi trygghet og muligheter til alle.

Spaltist

Øyvind Steensen

Visuell formgiver og spill- og filmskaper, samt talsperson for Borgerlønn BIEN Norge.

Siste publiserte innlegg

Loven trådte i kraft 1. januar 1967, og fikk deretter en oppdatering i 1997, altså for drøyt 20 år siden. Den grunnleggende lovteksten sier:

«Lovens formål er å gi økonomisk trygghet ved å sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter ved arbeidsløshet, svangerskap og fødsel, aleneomsorg for barn, sykdom og skade, uførhet, alderdom og dødsfall. Folketrygden skal videre bidra til utjevning av inntekt og levekår over den enkelte persons livsløp og mellom grupper av personer. Folketrygden skal også bidra til hjelp til selvhjelp.»

Folketrygdloven er en av de viktigste lovene vi har i Norge fordi den har gitt oss alle trygghet i en eller annen fase av livet hvor vi sannsynligvis ellers ikke ville hatt det. Hensikten er ikke til å ta feil av - loven handler om å gi folk støtte i møte med situasjoner som i større eller mindre forstand er en del av livet. Alle trenger hjelp av andre på et eller annet tidspunkt. At vi har lovfestet rett til hjelp er noe å være stolt av som samfunn.

Fundamentet i folketrygden sier ingenting om at mennesker må jobbe eller gjøre andre krumspring for å fortjene nevnte trygghet, men det nevner å gi hjelp til selvhjelp. I praksis handler det om å hindre at folk havner i fattigdomsfeller. Alle trenger nemlig noen midler, muligheter og en viss trygghet for å kunne skape et liv, karriere og bidra til samfunnet rundt seg.

I dag, når man lytter til de som forvalter denne loven, skulle man tro at den er underlagt arbeidslinja – at mennesker kun har rett til velferd om de gjør akkurat det offentlige byråkratier mener de skal gjøre til enhver tid, om ikke være i arbeid, så i hvert fall bli sliten av å finne ut av byråkratiet, eller nedbrutt å delta på lite givende NAV-kurs. Da har man liksom gjort seg fortjent å overleve noen måneder til. Denne forståelsen er bakvendt, og ignorerer hva loven faktisk sier. Flere og flere faller utenfor i Norge – vi får flere fattige og syke.

Mens verden nå forandrer seg raskt, vokser behovet for å tilpasse velferden til å oppfylle hva lovteksten i teorien skal garantere alle, og da er borgerlønn både nødvendig og 100% kompatibelt med lovens formål. Et bedre tilpasset velferdssystem vil fortsette å skape grobunn for både livskvalitet, frihet, demokrati, fred, vekst og utvikling - og dermed tjene samfunnet fra topp til bunn.

Å bygge opp mennesker og samfunn på denne måten er den beste investeringen vi kan gjøre for å sikre at Norge også i fremtiden vil være en av verdens beste land å leve i. Internasjonalt ligger makten til et lite land som Norge hovedsakelig i å være et godt eksempel. Når vi har lykkes demonstrerer det hva mennesker får til når vi stoler på hverandre. Vi må bygge på hva som har fungert, ikke hvile på laurbæra eller bli fryktfulle etter at vi har gjort så mye riktig.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook