KOMMENTARER

Evolusjonslære, kreasjonisme og vitenskap:

En av seks nordmenn tror ikke på evolusjonslæren. Angrepene på vitenskapen må bekjempes.

Sterke krefter vil svekke skolebarns tilgang til kunnskaper om hvordan verden har utviklet seg.

AKKURAT SLIK: De mest ihuga kreasjonistene mener mennesket ble skapt akkurat slik som det beskrives i Bibelen. Foto: AP / Scanpix.
AKKURAT SLIK: De mest ihuga kreasjonistene mener mennesket ble skapt akkurat slik som det beskrives i Bibelen. Foto: AP / Scanpix. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Det har vært rikelig med anledninger for sekulært anlagte tyrkere til å kveppe i de senere årene, men støkken de fikk i slutten av juni, må ha vært en av de hardeste: President Erdogans regjering har besluttet at evolusjonslæren skal ut av ungdomsskolepensum fra og med september. Den offisielle forklaringen, at det er for komplisert stoff for tenåringer har naturligvis blitt gjennomskuet og karakterisert som fjas av erfarne lærere, som vet at evolusjonslæren kan gjøres begripelig for barnehagebarn. Vedtaket er først og fremst et angrep på de sekulære grunnprinsippene i landet, og inngår i en uhyre bekymringsverdig internasjonal trend der grunnpilarene for naturvitenskapen trekkes i tvil og forsøkes å holde unna den oppvoksende slekt. Kreftene som kjemper mot evolusjonslæren er som regel religiøst motivert, enten av islamsk eller kristen tro. Hittil i år har det vært foreslått lover i åtte amerikanske stater som skal gi vern til lærere som underviser i såkalt kreasjonisme — altså ideen om at verden ble skapt av en guddommelig kraft, ut av ingenting.

Hele 38 prosent av amerikanere tror på kreasjonismens tankegods, selv om det er en såkalt pseudovitenskap. En pseudovitenskap bruker gjerne vitenskapens formuleringer og gradssystemer — det finnes folk som har Ph.D.-titler i kreasjonsfag — men ikke vitenskapelige metoder. Disse metodene går blant annet ut på at flere forsøk skal gi samme resultat, at forskjellige forskere skal komme frem til lignende funn, og at forsøk på å falsifisere teorien ikke lykkes. Når slike prinsipper ikke holdes i hevd, kan ikke funnene regnes som solid kunnskap.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer