STOR FORFATTER: Bjørg Vik (1935-2018) er død. Hun går inn i litteraturhistorien som en av sin generasjons viktigste forfattere. Foto: NTB Scanpix
STOR FORFATTER: Bjørg Vik (1935-2018) er død. Hun går inn i litteraturhistorien som en av sin generasjons viktigste forfattere. Foto: NTB ScanpixVis mer

Bjørg Vik (1935-2018):

En av sin generasjons viktigste forfattere

Hun grep fakkelen etter forgjengere som Skram, Undset, Sandel og Nedreaas og bar den videre inn i en moderne tid.

Kommentar

Så er hun borte, den viktige forfatterstemmen Bjørg Vik fra Oslo og Porsgrunn. Hun utstrålte alltid skjønnhet og styrke på en måte som røpet en naturlig autoritet. Men aldri noen form for jåleri i forhold til forfatterrollen. «Man kan innbille seg at man er dikter, men råmaterialet er virkeligheten,» sa hun i et intervju. «Vi får fortolke den så godt vi kan, enten ved å overdrive, underdrive eller legge den nakent fram. Jeg har aldri kalt meg dikter.»

«Kvinnelitteratur» var fortsatt et begrep da Bjørg Vik skrev sine tidlige bøker, med titler som nærmest er blitt munnhell; «Nødrop fra en myk sofa» (1966), «Det grådige hjertet» (1968) og «Gråt, elskede mann» (1970). Hun grep fakkelen etter forgjengere som Skram, Undset, Sandel og Nedreaas og bar den videre inn i en moderne tid, samtidig som hun deltok i den kvinnebevegelsen som flammet opp på 1960-tallet.

BOKTITLENE til Bjørg Vik gikk inn i språket.
BOKTITLENE til Bjørg Vik gikk inn i språket. Vis mer

Men noen påtrengende, politisk eller agitatorisk forfatter var hun aldri. Hun skildret livet slik det så ut på innsiden av veggene rundt samtidas parforhold, men fra kvinnens synsvinkel. «Kvinneakvariet» lyder en av hennes titler. Konflikter, frigjøring, etterkrigstidas sosiale utvikling kom til syne gjennom godt komponerte noveller og romaner om kvinner og menn. Vemod og oppgitthet, drømmer og lengsel stiger fra ordene hun festet til papiret. Hun opplevde seg som en forteller. Som novellekunstner var hun mesterlig. Hun satte stemningen kontant med første setning. Den siste satte den på plass.

Fordi hun var en stor kunstner med et klart blikk ble hun også en generasjonsforfatter, selv om hun aldri ville brukt et så pretensiøst uttrykk selv. Med trilogien «Små nøkler, store rom» (1988), «Poplene på St. Hanshaugen» (1991) og «Elsi Lund» (1994) fortalte hun om en oppvekst fra krigsutbruddet og fram gjennom 1950- og 1960-tallet. Bøkene er et sterkt portrett både av samtida og et søkende enkeltmenneskes vei inn i livet. De er også betydelige Oslo-romaner. Bjørg Vik ble født i hovedstaden, men har bodd i Porsgrunn fra hun begynte der som journalist i Porsgrunns Dagblad fra 1956.

I dag snakker ingen lenger om kvinnelitteratur. Bjørg Vik var rett og slett en av de mest betydelige forfattere i sin generasjon. Siden hun ikke selv er i stand til å protestere, kaller vi henne uten å nøle en dikter. Som forstørret hverdagens mange situasjoner til noe gjenkjennelig, glassklart og bevisstgjørende.