TILBAKE: Denne uka startet fjerde sesong av «Orphan Black» hos Netflix. Foto: BBC America
TILBAKE: Denne uka startet fjerde sesong av «Orphan Black» hos Netflix. Foto: BBC AmericaVis mer

En av tidenes smarteste sci-fi-serier - men hvor reell er vitenskapen bak?

Ny «Orphan Black»-sesong.

Ikke rukket å se «Orphan Black» ennå? Da kan det hende du ikke bør lese denne saken. Eller kanskje er det nettopp det du bør?

Sesongavslutnigner: En vrien kunst. Ta opprøret som oppsto nylig da «The Walking Dead» endte på en lat cliffhanger designet for å forvirre seeren.

Og Jon Snow? Selv Hodor er lei av Jon Snow.

Heldigvis finnes det også serier hvis avrundinger snakkes om fordi de er minneverdige, trivelige - og tar pusten fra deg.

Sci-fi-serien «Orphan Black», som starter sin fjerde sesong hos Netflix denne uka, er en slik serie. Mens andre sesong takket for seg med en dansesekvens, sluttet tredje sesong med et middagsselskap.

Tilsynelatende hverdagslig, men i begge tilfeller var de filmet som flere minutter lange bevegende tagninger uten ett eneste klipp. Og seriens hovedrolleinnehaver Tatiana Maslany spilte imponerende nok fire ulike roller på skjermen - samtidig.

«Orphan Black» handler nemlig om et menneskelig kloneeksperiment, med Maslany i rollen som alle resultatene.

Så langt har hun hatt rundt 15 ulike roller i serien, fra hovedrollen som Sarah til forstadsmammaen Alison og den ukrainske drapsmaskinen Helena.

En av de store fanfavorittene er den bebrillede vitenskapsnerden Cosima, som forsker på bioteknologi. Navnet er ikke tilfeldig - hun er nemlig basert på seriens vitenskapelige konsulent, Cosima Herter.

- Virkelig
Selv om Herter ikke skriver manusene er hun likevel vevd inn i sjela til serien. Mange av problemstillingene Sarah og resten av kloneklubben må hanskes med har sin opprinnelse hos henne og blir slik rotfestet i virkelige konsepter. 

Gjennom klonenes vidt forskjellige personligheter og evner er det mest sentrale spørsmålet i serien arv versus miljø. At Cosima er lesbisk og nærsynt, betyr ikke at Alison er det samme. Kyle Hill skriver hos Nerdist:

«Ved å anerkjenne at gener ikke er det samme som skjebne viser serien på en god måte nyansene av hva vi vet om kloner, tvillinger og oppvekst.»

Ifølge Hill er seriens kloner som tvillinger å regne på alle vis bortsett fra måten de er skapt - i begge tilfeller er genene stort sett identiske.

Serien speiler på den måten forskningen på arv og miljø, som i mangel på kloner gjerne studerer nettopp tvillinger. Fysiske kjennetegn som høyde, eller visse sykdommer, går ofte igjen hos begge.

«Men for de fleste faktorene man sporer er det mange uforklarlige variasjoner mellom tvillingene. Med andre ord er ikke gener alt.»

Arv versus miljø
Seriens utgangspunkt - kloning av mennesker - er ulovlig de fleste steder, og til dags dato ikke noe som skal ha funnet sted.

Hovedpersonene er også født på 80-tallet, en tid da teknologien for kloning ikke var kommet like langt som den er i dag. Likevel:

- At man har kloner som løper rundt i verden er fiksjon, men kapasiteten til å utføre dette eller potensialet til å forske det frem er virkelig, sier Herter til BBC America.

Fortellingen er blitt en diskusjon om samtidige temaer, alt fra forskningsetikk til feminisme. Ta øyeblikket hvor klonene oppdager at det finnes en kodet tekstmelding i DNAet sitt som fastslår at de er eiendommen til Dyad, bioteknologi-firmaet som har dyrket dem frem.

På den ene siden er dette inspirert av ting som forsøket på å patentere sauen Dolly og måten forskere i 2012 klarte å lagre tekstfiler og bilder i DNA. På den andre siden er det ifølge Herter også en metafor for måten kvinnekroppen behandles i samfunnet.

- Vi har en lang historikk med hvorvidt du eier din egen kropp og hva det måtte innebære, sier hun til ThinkProgress.

- Så, når noen har makt til å regulere hva du kan og ikke kan gjøre med din egen kropp, hva betyr det?

Når Darwin-nerden Herter har bidratt til serien siden den var på tegnebordet har det også gitt gjengklang også utenom den rene vitenskapen.

- Å høre noen av rollefigurene, som Cosima, er så surrealistisk at jeg kan begynne å le, sier hun til ThinkProgress.

- Jeg sier gjerne «noe sånt ville jeg også sagt» og så sier Graeme «det er fordi du har sagt det».

NERDEKLONE: Cosima er ikke bare en kopi av søstrene sine i «Orphan Black», mye av personligheten hennes er også en kloning av seriens vitenskapskonsulent Cosima Herter. Foto: BBC America
NERDEKLONE: Cosima er ikke bare en kopi av søstrene sine i «Orphan Black», mye av personligheten hennes er også en kloning av seriens vitenskapskonsulent Cosima Herter. Foto: BBC America Vis mer