En av Tinnsjøaksjonens siste overlevende var 14 måneder da båten ble senket: - Jeg husker fortsatt eksplosjonen

18 mennesker døde, mens familien Krogdahl overlevde mot alle odds.

(Dagbladet): Per Krogdahl var nøyaktig 14 måneder gammel da han var om bord DF «Hydro», som gikk ned på Tinnsjøen 20. februar 1944.

Han, mora Torbjørg og faren Olav var på vei fra hytta på Møsvatn omkring én mil vest for Rjukan. Derfra skulle de til ferja fra Mæl, omkring 15 kilometer fra Rjukan, for å komme seg tilbake til Oslo.

Like før klokka 11 på formiddagen forliste ferja utenfor Rudsgrend i daværende Hovin. Tungtsvannssabotørene, med Knut Haukelid i spissen, hadde klart å snike seg inn på ferja før adgang og plassert eksplosiver på nederste dekk. Ferja ligger der fortsatt, på nesten 450 meter dyp. Sabotørene klarte å stanse at resten av tungtvannsfabrikken ble flyttet til Tyskland.

Det er denne aksjonen som danner grunnlaget for den siste episoden av kjempesuksessen «Kampen om tungtvannet», som sendes på NRK søndag.

- Husker eksplosjonen Per Krogdahl (72) er nå en av de siste overlevende etter aksjonen på Tinnsjøen er.

- Jeg husker ikke mye, men jeg husker godt lyden av eksplosjonen. Den var enorm, og det ristet voldsomt i båten, sier han.

EKSPLODERTE:  DF «Hydro» gikk ned isslagte Tinnsjøen på formiddagen 20. februar 1944.
Foto: Hydro  / NTB Scanpix
EKSPLODERTE: DF «Hydro» gikk ned isslagte Tinnsjøen på formiddagen 20. februar 1944. Foto: Hydro / NTB Scanpix Vis mer

Familien med den lille gutten satt på øvre dekk av en ren tilfeldighet. Det reddet trolig deres liv.

- Vi ble sittende på øvre dekk, blant annet fordi Bjarne Berulfsen - som var i vårt reisefølge - ville se seg rundt. Alle odds var imot oss, sier Krogdahl til Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bare én person som satt i lugaren på nedre dekk, 21 år gamle Elsa Guldbrandsen, overlevde forliset denne søndag ettermiddagen. Krogdahl har blitt gjenfortalt mye av det som skjedde den februardagen for 71 år siden av mora og faren.

- Det var bare tilfeldigheter og flaks at vi overlevde. Mor kunne ikke svømme, og jeg var bare et lite barn. Mor har fortalt at hun ble dratt under vann to ganger og kom seg opp igjen.

- Det var nok far som reddet meg. Vi ble henta av lokale bønder som kom i de små prammene sine, sier han.

MOT ALLE ODDS: Per og mora Torbjørg, da Per var ti måneder gammel, bare fire måneder før Tinnsjøaksjonen. - Det var utrolig at alle oss overlevde med mor som ikke kunne svømme, og jeg som bare er et lite barn. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
MOT ALLE ODDS: Per og mora Torbjørg, da Per var ti måneder gammel, bare fire måneder før Tinnsjøaksjonen. - Det var utrolig at alle oss overlevde med mor som ikke kunne svømme, og jeg som bare er et lite barn. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet Vis mer

Totalt døde 18 mennesker på ferja, av disse var det fire tyske soldater. 29 mennesker kom fra sprengingen i live.

Kaos de siste minuttene Lokalfolk som først hadde hørt eksplosjonen, og deretter sett båten styre mot land, rodde de små robåtene sine alt de hadde for å redde mennesker etter forliset. I avhør utført like etter forliset, forteller de mange lokale heltene om hvordan de ikke fikk alle som lå i vannet opp i båtene sine.

Vitnene forklarte at frontpartiet på båten begynte å synke, etter at sabotørene hadde klart å sprenge hull i skroget.

- Så vidt jeg klarer å huske av inntrykkene jeg har fra den tida, tok det ikke lang tid før det brøt ut kaos og ferja sank. I tida etterpå hadde jeg en del vonde drømmer, men i ettertid har jeg ikke tenkt så mye på det.

Elsa Guldbrandsen, den overlevende fra lugarene på nedre dekk, fortalte i et intervju med Rjukan Dagblad 23. februar 1944 om de dramatiske siste minuttene om bord på DF «Hydro».

- Vi ante ingenting da det plutselig hørtes og taket raste over oss og vi hadde følelse av å bli slengt rundt, sa hun.

Videre forteller hun at båten ble fylt med røyk og damp, og at det brøt ut totalt kaos. Lyset hadde gått, og Guldbrandsen kom seg opp fra det stummende mørket.

- Det var intet å gjøre, og da jeg så kapteinen oppe på brua kaste jakka, hivde jeg kåpa og stupte uti. Skoene rakk jeg ikke å få av meg. Kort etter snudde jeg meg, og da var ferja sunket, fortalte hun.

Sivile Krogdahl er ikke bitter på at aksjonen ble gjennomført.

- Der er vanskelig å være etterpåklok på vegne av andre. I den situasjonen var det å sprenge båten det beste valget de hadde, sier 72-åringen.

«Kampen om tungtvannet-regissør» Per-Olav Sørensen har lovet at den siste episoden av sesongen vil vise at tungtvannsgutta også tok sivile liv.

- Selvfølgelig er senkingen av ferja med. Og det kommer klart fram hvor mange sivile liv som gikk tapt, sa Sørensen til Dagbladet tidligere denne uka.

Per Krogdahl har fulgt med på hver episode av den nye TV-serien, og gleder seg til den siste episoden

- Det ser jeg fram til å se på. Jeg merker også spesielt at det er blitt en fornyet interesse rundt denne aksjonen og norske krigshelter. Blant annet har Leif Tronstad blitt hedret ordentlig i denne serien, noe han ikke har blitt i stor nok grad før, sier Krogdahl.

LOKAL: Det var på vei hjem fra hytta på Møsvatn vest for Rjukan, per og familien ble utsatt for aksjonen. Her viser han bildet fra familiestedet på Hardangervidda. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
LOKAL: Det var på vei hjem fra hytta på Møsvatn vest for Rjukan, per og familien ble utsatt for aksjonen. Her viser han bildet fra familiestedet på Hardangervidda. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet Vis mer