PIONER: Kjell Cordtsen moderniserte og profesjonaliserte Orientering. Siden ble han en viktig medarbeider først i Dagbladet, siden i VG. ?Foto: Scanpix
Foto: Henrik Laurvik / NTB / SCANPIX
PIONER: Kjell Cordtsen moderniserte og profesjonaliserte Orientering. Siden ble han en viktig medarbeider først i Dagbladet, siden i VG. ?Foto: Scanpix Foto: Henrik Laurvik / NTB / SCANPIXVis mer

En avis for opprørere

En avis som Orientering er utenkelig i dag.

ANMELDELSE: Ved årsskiftet 1952/53 kom en ny avis på markedet i Norge. Den fikk navnet Orientering, kom ut hver fjortende dag og var skapt for å kjempe mot det norske medlemskapet i NATO.

Nå har avisen fått sin historie, skrevet av medieforskeren Birgitte Kjos Fonn, «Orientering — Rebellenes avis».

Innfrir kravene
Å lage et portrett av en avis er som å lage en politikerbiografi. Framstillingen må for det første plassere avisen i en historisk kontekst. Dens skribenter og redaktører, dens lesere, tilhengere og kritikere må dernest stå sentralt. Ikke minst må den gi et bilde av livet i redaksjonen og den journalistiske utvikling, ikke bare det som gjelder tekstenes innhold og mulige påvirkningskraft, men også den form de ble gitt. Et avisportrett krever også en gjennomgang av økonomi og teknisk utvikling.

Fonn Kjos leverer i samsvar med disse kravene.

Partiorgan
I sin nesten 25-årige levetid utviklet Orientering seg fra en pamflett til en profesjonell ukeavis, med slående overskrifter, myndige ingresser, reportasjefoto og velformet tekst. Da avisa gikk inn midt på 1970-tallet, hadde den flere journalister som drev gravende journalistikk.

Orientering la grunnlaget for dannelsen av partiet SF i 1961, sto sentralt i EEC-striden på 1970-tallet og den etterfølgende partisammenslåing på venstresiden i norsk politikk, SV. Men da avisa fikk rollen som partiorgan, forlot storparten av medarbeiderne redaksjonen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Spaltister
Alle aviser har sin «gullalder». Men fordi Orientering fikk en kort og heroisk opposisjonell eksistens, har mytene om avisas gull vært ekstra mange og lett dyrkbare i den kretsen som sto den nærmest. I fortellingene om avisens skribenter vrimler det av kjente navn:
Johan Borgen, Arne Skouen, Sigbjørn Hølmebakk, Jens Bjørneboe og Sigurd Evensmo. Men skapte de ny journalistikk?

Kjos Fonn gjør tilbørlig rede for en del av mytene. Hun er ingen myteknuser, men hun beskjærer både dem og det redaksjonelle arbeidet for øvrig til passende størrelse.

Et forbilde
Det står stor respekt av pionerenes iherdighet. Det gjelder ikke minst Finn Gustavsen som fra 1961 ble SFs fremste leder. Etter hvert skjedde det også i Orientering en profesjonalisering av journalistikken og den journalistiske presentasjonsformen. Her gjorde Kjell Cordtsen en innsats som fikk betydning også for norsk presse for øvrig, og særlig for Dagbladet, der han etter kort tid blant annet ble en ledende figur under omleggingen til tabloid i 1983.

Fonn Kjos gjør intet forsøk på å kvantifisere innflytelsen ut over Orientering selv, det er da også umulig. Men hun gir Cordtsen berettiget plass i Orienterings historie. Orientering hadde helt spesielle forutsetninger i den kalde krigen. En slik avis er utenkelig i dag. Derfor er det viktig at dens historie blir skrevet av en profesjonell presseforsker. Birgitte Kjos Fonns bok kan være forbilde for seinere avishistorier.