En bagatell

I «Frustrert fransk frue - Potiche» kvernes 70-tallets kjønnskamp ned til en passelig underholdende fransk farse.

FILM: Det er fristende å sammenlikne «Potiche» med en annen av årets filmer som tar for seg streikende arbeidere og kjønn i bevegelse. Både «Potiche» og britiske «Made in Dagenham» handler om politiske og sosiale forskyvninger mellom kjønnene, men der François Ozon velger å fortelle historien som luftig farse, lager britene en feelgood-komedie med større alvor i bunn.  

Begge har skjønt at gårsdagens kjønnskamp med fordel kan fortelles med en viss distanse og humor, men deretter skiller de lag og dyrker sine nasjonale særegenheter. For franskmennene betyr det amorøse forviklinger til høyre og venstre: Høyresida representeres ved administrerende paraplyfabrikkdirektør Pujol (Fabrice Luchini), mens venstre flanke holdes av provinsbyens kommunistiske borgermester, Maurice Babin (Gérard Depardieu).  

Pyntedokke  
I sentrum finner vi Suzanne (Deneuve), Pujols kone og pyntedokke (potiche). Året er 1977 og i 25 år har hun spilt rollen som sin manns statussymbol, men når den irritable sjåvinisten Pujol avslører at han har et (sviktende) hjerte, må Suzanne vise hva hun er laget av som bedriftsleder.  

I starten er «Potiche» teater og det som skjer utenfor Pujol-familiens stue, får vi bare gjenfortalt. Heldigvis beveger man seg snart ut i virkeligheten og fortellingen får noe mer luft å puste i. Men produktive Ozon, som her viser en annen side av sitt repertoar enn i filmer som «Swimming Pool» og «Under sanden», er mer opptatt av familiære forviklinger enn sosiale forhold.  

Luftige karakterer  
I Frankrike er likestilling en gammel oppfinnelse: Man får iblant inntrykk av at begge kjønn har vært utro etter lystige noter siden stormingen av Bastillen eller der omkring. Også Suzanne har i sine yngre år pult rundt, som det heter på fint og nå vet ingen hvem som er far til barna hennes.  

Resultatet er en overfladisk farse som med fordel kunne foretatt et valg: Enten forsterke det farseaktige eller gi karakterene psykologisk substans. Som forviklingskomedie er resultatet likevel ganske underholdende, mye takket være Deneuves rutine og besnærende vesen, som drar filmen opp til en svak firer. Dessuten kan man ikke gi fransk films grande dame dårligere skussmål enn Jason Statham, ukas andre premierehelt. Det skulle tatt seg ut.

«Frustrert fransk frue»

4 1 6
Regi:

François Ozon

Orginaltittel:

«Potiche»

Se alle anmeldelser