En banal historie?

Det jevnaldrende par og den langt yngre kvinne er en velkjent konstellasjon både i liv og diktning.

Sånn sett beveger Anne Oterholm seg inn på en godt opptråkket sti i sin siste roman «Avbrutt selskap». Men nå er det ingen ordinær trekanthistorie hun gir til beste. Hun vrir historien på en måte som, imponerende nok, virker både fengslende og annerledes.

Bjørn og Mari har vært gift, men er skilt for lenge siden. Fortsatt er de «gode venner», og man får inntrykk av at Bjørn oppholder seg like ofte hos Mari som hos seg selv. En dag dukker han opp med en ny venninne, Anna, en blottende ung og vakker gymnaspike, og som rimelig er en nokså naiv og uskyldig sådan. Dette utløser en rekke reaksjoner hos Mari, og det er disse reaksjonene som konstituerer den spinkle handlingstråden i denne stillestående romanen.

Dunkelt

Synsvinkelen ligger hos Mari, også, om enn på nesten umerkelig vis, når det berettes om hva Bjørn og Anna foretar seg. Det virker på en måte som om det er hun som skaper de situasjonene de befinner seg i, fantaserer dem fram så å si, selv om de på tekstens premisser også trer fram som virkelige nok.

En tilsvarende dunkelhet preger forholdet mellom Mari og den fortellerinstans hun trer fram gjennom. Selv om vi hele tida blir gjort delaktige i Maris tanker, lar fortelleren oss aldri riktig få vite hvordan hun «egentlig» reagerer. Tilsynelatende står hun der som en passiv og likegyldig tilskuer, opptatt som hun er av sitt arbeid og hverdagens alminneligheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Lesbisk

På samme vis sløres bildet av Anna. Er det overhodet noe ved henne, eller er hun bare en ganske alminnelig tenåringspike som av en eller annen grunn har begynt å ligge med Maris eksmann. Etter hvert forskyves Maris interesse fra Bjørn til Anna. Det oppstår et slags forhold mellom dem, et forhold med lesbiske undertoner.

Hvordan det hele ender, skal være usagt. Det er i og for seg mindre viktig. Handlingen er springende, den veksler mellom ulike tidsplan, foregriper noe som kommer og vender tilbake til noe som har skjedd i et stadig vekselforhold. Krumtappen i handlingen synes å være det selskapet som tittelen viser til, der Mari møter Anna for første gang.

Melankolsk

En banal historie? Ja, men i en annen betydning enn det vi vanligvis legger i dette uttrykket. «Avbrutt selskap» er en historie om hvordan vi forholder oss til det banale, hvordan vi på samme tid gripes av det og rygger unna for det. Fra én side sett er livet en eneste stor banalitet, og de affærer vi vikler oss inn i er til kjedsommelighet banale og gjenkjennelige. «Det var alt det overflatiske ved henne som gjorde henne vakker,» tenker Mari om Anna. Teksten gir henne rett. «Avbrutt selskap» handler om mennesker som er fanget i det banale, og som vet at de er det. I bevisstheten om det banale kan følelser holdes i sjakk. Bokas dypt melankolske grunntone springer etter mitt syn ut av denne erkjennelsen.

Oterholm utga sin første bok i fjor. Tidas debutanter har det tydeligvis travelt med å komme seg videre. I Oterholms tilfelle skal vi ikke beklage det. Hun er allerede godt på vei.