En bauta over dem som ikke trivdes i Norge

Sverre Mørkhagen skriver omfangsrikt om nordmennene som utvandret til Amerika.

FLERE PERSPEKTIVER: I sin nye bok «Farvel Norge. Utvandringen til Amerika 1825-1975» skriver forfatter og forlegger Sverre Mørkhagen om nordmenns utvandring til Amerika fra mange perspektiver, fra fattigfolket til storheter som Ole Bull. Foto: Gunn Heidi Nakrem
FLERE PERSPEKTIVER: I sin nye bok «Farvel Norge. Utvandringen til Amerika 1825-1975» skriver forfatter og forlegger Sverre Mørkhagen om nordmenns utvandring til Amerika fra mange perspektiver, fra fattigfolket til storheter som Ole Bull. Foto: Gunn Heidi Nakrem Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

||| BOK: «Den norske utvandringen til Amerika er forbausende lite kjent,» postulerer tidligere journalist og forlagsmann Sverre Mørkhagen i første bind av sitt magnum opus, «Farvel Norge».

Det skyldes i så fall ikke mangel på bøker om temaet, noe Mørkhagens egen rikholdige litteraturliste forteller. Gjennom de 150 årene utvandringen foregikk i stor skala, fra 1825 til 1975, var det likeledes knapt en skjønnlitterær forfatter i Norge som ikke tematiserte det som ble beskrevet som «årelating» av det norske samfunnet, fra Wergeland og Welhaven via Bjørnson og Ibsen til Hamsun og Duun.

Medrivende verkLikevel har vi nok godt av jevnlig påfyll om den norske utvandringens historie. I et slikt perspektiv skal det i dag godt gjøres å finne et mer fyllestgjørende, språksterkt og medrivende verk enn Mørkhagens «Farvel Norge». Midt på 1800-tallet bodde det omtrent 40000 flere mennesker i Norge enn i Danmark. Hundre år seinere så det dramatisk annerledes ut: I Norge 3,6 millioner mennesker, i nabolandet 4,6 millioner.

Stor utvandringHvor ble denne millionen av? De dro med båt, og seinere fly, over Atlanterhavet. Ergo er det (trolig) flere etterkommere av nordmenn i USA enn det er i Norge. Ingen andre europeiske land sendte sine kvinner, menn og barn av gårde til det forjettede land i samme omfang. Her var det verst, får vi anta.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer