SVÆRT ALVORLIGE ANKLAGER:  Politilederen Eirik Jensen er varetektfengslet, mistenkt for korrupsjon i tilknytning til en narkotikasak. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET
SVÆRT ALVORLIGE ANKLAGER: Politilederen Eirik Jensen er varetektfengslet, mistenkt for korrupsjon i tilknytning til en narkotikasak. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADETVis mer

En bedøvende gift

På samme dag: Anklager om korrupsjon i politiet og i våpenindustrien. Norsk uskyld er en vindusdekorasjon.

Kommentar

Vi er vant til at det norske flagget vaier mest. Og at det er renest. I hvert fall blant de reneste når det gjelder å signalisere godhet, tillit og fravær av korrupsjon. I takt med globalisering, individualisering og markedets makt over sinnene, har det likevel sneket seg inn tvil i det nasjonale selvbildet. Nå kan vi registrere en permanent dissonans, tinnitus på lavt nivå, som forstyrrer harmoniene. Denne uka er opplevelsen forsterket. I forbindelse med en razzia i selskapets lokaler i Asker tirsdag, ble våpen- og teknologiselskapet Kongsberg Gruppen siktet for korrupsjon. Dagen før ble den profilerte politilederen Eirik Jensen (56) pågrepet i en politigarasje i Oslo og siktet for korrupsjon knyttet til en narkotikasak.

De to sakene er ulike, både når det gjelder konkret innhold og de siktedes reaksjoner. Mistanken mot Kongsberg Gruppen er knyttet til salg av kommunikasjonsutstyr verdt 1.4 milliarder kroner til Romanias politi, grensevakter og utenriksdepartement. Når det gjelder den fengslede politilederen er lite kjent om grunnlaget, og hans forsvarer sier siktelsen er vag. Eirik Jensen benekter straffskyld.

På ett sentralt punkt er de to sakene likevel sammenfallende. Korrupsjonsanklagene er svært alvorlige. Knapt noe er mer ødeleggende for tilliten til rettsstaten enn politi som bryter loven for å berike seg selv. Når det gjelder internasjonal handel er korrupsjon den viktigste hindringen for sosial og økonomisk utvikling. Den undergraver demokratiet, svekker menneskerettighetene og hindrer rettferdig fordeling.
Transparency International (TI) har foretatt undersøkelser av korrupsjon over hele kloden. De viser at politiet er den offentlige institusjon i verden som tar imot flest bestikkelser. Hele 29 prosent av «verdens» befolkning oppgir at de har bestukket politiet det siste året. I Norge er det langt mellom saker som blir etterforsket og pådømt som politikorrupsjon. Siden 2008 har Spesialenheten i politiet registrert 17 anmeldelser som gjelder korrupsjon. Fire av de anmeldte politifolkene ble dømt. Vel så interessant er en undersøkelse som ble gjennomført for Politiets Fellesforbund i 2007. I den oppga 30 prosent av de spurte politibetjentene at de hadde blitt forsøkt «kjøpt» i kontakt med befolkningen. Korrupsjons- og smøringsforsøkene er særlig knyttet til promillesaker, fartsovertredelse og narkotikakriminalitet.

En oversikt over korrupsjonsdommer i Norge i perioden 2003- 2012 (utarbeidet av Transparency Norge) viser i alt 32 rettskraftige dommer. I åra før ble 21 saker pådømt etter de gamle korrupsjonsbestemmelsene. Dommenes profil er likevel mest interessant. Når det gjelder antall domfellelser er korrupsjonen i hovedsak knyttet til bestikkelser og smøring i offentlig virksomhet. En markant gjenganger er Oslo kommune. Om vi ser på involverte verdier, er det likevel store selskaper med internasjonal virksomhet som dominerer.
For kort tid siden vedtok det halvstatlige selskapet Yara en bot på 295 mill. kroner for gjentatte tilfeller av grov korrupsjon i Libya, India og Russland. Statoil er en gjenganger i alle oversikter over korrupsjon på norsk, både her hjemme og internasjonalt. I India ble Telenor viklet inn i en alvorlig korrupsjonssak gjennom en tvilsom partner. Nå kan halvstatlige Kongsberg Gruppen føyes til lista over mistenkte. Et selskap som ifølge konserndirektør Walter Qvam har et system mot korrupsjon som «er blant de beste i verden». Antakelig like godt som Statoils, der et dokument på 68 sider skildrer selskapets fremragende etikk.

En ting er åpenbar og straffbar korrupsjon. Når det gjelder langsiktig virkning, er likevel det økonomiske samarbeidet med korrupte og autoritære stater mer alvorlig. Her står Statoil i en særklasse, pga. av sin virksomhet i land som Angola, Nigeria, Algerie og Aserbajdsjan. Ifølge en oversikt utarbeidet av Aftenposten, betalte selskapet perioden 2008 til 2012 i alt 185,8 milliarder kroner i signaturbonuser, skatt og olje til slike stater. Det er dette som er Norges skitne hender.

DEBATTEN I KOMMENTARFELTET BLE MODERERT AV DEBATTLEDER JAN-ERIK SMILDEN.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook