En begeistret kritiker

Øystein Rottem er død. Etter å ha kjempet ukuelig mot en uhelbredelig kreftsykdom, måtte han gi tapt natt til i går - 58 år gammel. Rottem døde i København, der han stiftet familie og har bodd siden 1985.

I høst har både lesere og forfattere spurt hvor det er blitt av Øystein Rottem i Dagbladets spalter. Hvor var hans klare og entusiastiske stemme, hans toneangivende vurderinger av den norske bokhøsten? Rottem var en nestor blant norske aviskritikere, og den som klarest uttrykte sin kjærlighet til litteraturen. Hadde han lest noe godt, måtte han øyeblikkelig dele det. Fant han et nytt litterært talent, måtte det lesende Norge få umiddelbar beskjed. Uten ham vil det bli merkbart stillere og gråere i den litterære offentligheten.

ØYSTEIN ROTTEM BIDRO

i høy grad til Dagbladets sterke kulturprofil. Siden 1984 har han mer enn noen andre preget avisas forhold til den norske samtidslitteraturen. Øystein Rottems anmeldelser røper en lesning der referat, analyse og vurdering peker utover den enkelte bok. Hans ambisjon var alltid å utsi noe generelt om litteraturen og livet og på denne måten gi hver enkelt bokkritikk en betydning som et lesestykke på egne premisser.

Rottem ruvet i det norske, litterære landskapet. Med sin velkjente, lune skikkelse var han en selvsagt deltaker på seminarer og festivaler - som foredragsholder, som debattant, som konferanseleder. Han hadde et mildt vesen, men uttrykte tydelig sine sterke meninger om det som rørte seg i litteraturen. Øystein Rottem var en igangsetter, en trendskaper. Det betydde noe hvilke bøker han stilte seg kritisk til og hvilke han gikk god for. Enkelte forfattere opplevde seg ikke som anmeldt før Rottem hadde sagt sin mening. Hver eneste sesong gjorde han egne oppdagelser og hentet bøker ut av det ukjente. Gleden over å oppdage en ny, litterær stemme skinte igjennom i hver setning han da skrev. Med samme kraft og iver kunne han gå til felts mot en roman han var kritisk til, og gjennom anmeldelsen skape kreativ debatt rundt litteraturens rolle.

Artikkelen fortsetter under annonsen

ROTTEM VAR TRØNDER

, født i 1946 og utdannet som litteraturforsker. Knut Hamsun, kulturradikalismen og norsk etterkrigstid var hans spesialfelt. I 1991 kom biografien «Sigurd Hoel. Et nærbilde». Han utga flere bøker om Knut Hamsun, og i 2000 «Vårt København. Norske forfattere i Kongens by», en frodig, litterær guidebok til den danske hovedstaden.

Øystein Rottem arbeidet i flere år ved Universitetet i Tromsø. Han var ansatt som universitetslektor i norsk ved Københavns universitet i perioden 1985- 91. I 1991- 92 var han gjesteprofessor ved universitetet i Wien. De siste åra drev Rottem en omfattende pedagogisk og litterær virksomhet med ustanselige reiser fram og tilbake til København. Med en gemyttlig form for energi gjøv han løs på sine oppgaver, enten det dreide seg om et litterært foredrag i en lystig forsamling eller en skarpsindig analyse på universitetsnivå.

ØYSTEIN ROTTEM TRIVDES

i bøkenes verden. Men han var samtidig en mann som visste å sette pris på livets mer sanselige sider. Han var glad i mat og drikke og var sjelden den som gikk først til sengs i festlig lag. Med sin smittende latter og sin lune humor skapte han glede rundt seg, noe Dagbladets kulturavdeling fikk erfare så seint som for tre uker siden under et besøk i København. Der opptrådte Øystein Rottem i restaurant Tivolihallen som en kyndig og inspirerende guide til det kulinariske mysterium som kalles «den danske frokost».

Dette overdådige, gastronomiske fenomenet har Rottem skildret inngående i boka «Sild & snaps i København», som vakte stor jubel hos danske kritikere i 2003. Å imponere danskene på hjemmebane med ei slik bok, er litt av en prestasjon - noe forfatteren også var meget stolt over. Seinest i sommer gjorde Øystein Rottem også suksess i Danmark med boka «Til bords i Tivoli», om mylderet av restauranter i det københavnske tivoli.

PÅ FORBILLEDLIG VIS

klarte Øystein Rottem å kombinere sin rolle som akademisk skolert forsker og folkelig opplyser. Leseren har aldri behøvd å sitte med fremmedordboka ved siden av seg for å forstå hans anmeldelser. Denne evnen til å popularisere temaer som ofte var kompliserte, har han også vist i de tre tjukke bindene om norsk litteratur i perioden etter annen verdenskrig. Det skal en enestående oversikt og lesekraft til for å skape et slikt verk. Den oppgaven klarte Rottem med glans.

Med sikker hånd og treffende formuleringer plasserer han den nyeste tidas forfatterskap i forhold til hverandre og i forhold til samtida. Med stort personlig mot - for det skal sannelig mot til å blottstille seg med et slikt arbeid - trekker han konklusjoner og utkrystalliserer trender og retninger.

ARBEIDET MED NORSK

litteraturhistorie vil bli stående. På den akademiske siden vil Rottems arbeid om Knut Hamsun fortsette å ruve, seinest framhevet av forskeren Jørgen Haugan i den aktuelle Hamsun-biografien «Solgudens fall». Øystein Rottem manglet heller ikke planer for framtida. Som nyutnevnt statsstipendiat ville han nå hatt en unik mulighet til å fullføre verker vi heretter dessverre bare kan drømme om.

I Dagbladet vil vi først og fremst huske ham som en blid, rolig og innsiktsfull rådgiver - og som en unik skribent på det fagfeltet han brant så sterkt for i avisas spalter.

ET STORT TAP: Øystein Rottem er død, 58 år gammel. Som kritiker i en tjueårsperiode slutter Rottem seg til rekken av avisanmeldere som gjennom åra har utgjort Dagbladets litterære tyngde.