PUSTEPAUSE:  Etter en formell markering av Høyres motstand mot dagens pressestøtte, har statssekretær Knut Olav Åmås i Kulturdepartementet nå fått et år på seg til å finne en mer varig løsning. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
PUSTEPAUSE: Etter en formell markering av Høyres motstand mot dagens pressestøtte, har statssekretær Knut Olav Åmås i Kulturdepartementet nå fått et år på seg til å finne en mer varig løsning. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer

En bekvem utsettelse

I forhandlingene med Venstre og KrF måtte Høyre og Frp gi seg på kuttene i pressestøtten. Det var de nok fornøyd med.

Kommentar

Det finnes fortsatt snev av ideologi igjen i norsk politikk. Synet på pressestøtte er et eksempel på dette. Mens de rødgrønne var for pressestøtte, var Høyre og Frp imot. Begge partiene har nedfelt i sine programmer at pressestøtten skulle kuttes så snart de hadde makten. Høyre ville kutte med mye, Frp med mer.

Bakgrunnen er en generell tro på at pressestøtte ikke løser noen reelle problemer. I stedet hindrer den utvikling og nyskapning i pressen. Støtten står i veien for en ønsket «Creative destruction», der det nye knuser det gamle. Dessuten er jo ikke pressen helt fri, hvis den blir holdt i live av staten.

Dermed trengte de to regjeringspartiene å foreslå harde kutt i pressestøtten. så de fikk markert sitt prinsipielle syn på saken. Men det kunne det gjøre i nokså trygg forvissning om at KrF og Venstre ville kreve å få pressestøtten tilbake i budsjettet. Høyres kulturminister kunne foreslå kutt som ville kunne ta livet av norske aviser, uten frykt for at dette virkelig ville skje. Samtidig ville regjeringssatellittene Venstre og KrF bli nødt til å bruke opp en av sine sjetonger i pokerspillet om statsbudsjettet. Da ble det mindre de kunne kjøpe seg andre steder.

Slik fikk regjeringspartiene markert sitt prinsipielle standpunkt og samtidig opprettholdt et minimumsnivå av pressestøtte mens statssekretær Knut Olav Åmås i Kulturdepartement kan bruke det neste året på å finne ut hva han egentlig vil gjøre med pressestøtteproblemet. Slik det ofte blir med ideologiske diskusjoner i Norge: Ingenting skjer og alle er fornøyde med det.

Det er ikke en full seier for avisene som får støtte, bare en utsettelse. Og pressestøtten får ikke økningen den forrige regjeringen foreslo. Det kan bli tøft nok for de mest utsatte. Aviser som Dagbladet merker det ikke, for de får uansett ikke pressestøtte nå. Reglene tillater ikke støtte til løssalgsaviser.

Nå skal reglene gjøres plattformnøytrale, slik at internett og papir likestilles. Men uten friske penger kan man ikke flytte støtte uten at noen taper. Lav moms på nettaviser er klokere enn høy moms, mens moms på papiraviser vil forkorte deres liv. Neste års endringer kan på sitt vis illustrere poenget om avisenes avhengighet til staten: Da blir det opp til Kulturdepartementet å bestemme hvem som skal leve og hvem som skal dø.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook