Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer

Konsertanmeldelse: The Prodigy på Slottsfjell

En berg-og-dalbane gjennom The Prodigy sine beste og dårligste låter

De britiske rave-veteranene kjempet mot både norsk vær og en kvalitetsmessig ujevn setliste på slutten av Slottsfjells første dag.

Med tanke på scenens stadig mer tannløse utvikling, ville det ha vært en fornærmelse å kalle The Prodigy for EDM-pionerer. Likevel er Essex-gruppas innflytelse på den elektroniske scenen umulig å overdrive, og det var med en unektelig følelse av gammel storhet at publikum sakte, men sikkert strømmet til Kongescenen for å oppleve Slottsfjells største headliner onsdag kveld.

The Prodigy på Slottsfjell

4 1 6
Hvor:

Kongescenen

Tilskuere:

Rundt 5000

Se alle anmeldelser

Da hadde konserten allerede fått en verst tenkelig start i form av et plutselig uvær av bibelske proporsjoner, som fysisk fjernet mer eller mindre samtlige mennesker fra området.

Mange av dem kom heller aldri tilbake, noe som dessverre gjorde sitt for å bremse åpningen av showet til de britiske headlinerne.

Milevis unna trygg deep house, moderne UK Garage-flørting og tropiske lounge-toner angrep gamlegutta likevel scenen fra første sekund av, gjennom en hardtslående tidsreise tilbake til 1997 og big beat-mesterverket «Breathe».

Deretter better brettet kveldens største utfordring seg ut i full skue, gjennom de første låtene fra The Prodigys seneste og mildt sagt ikke spesielt minneverdige album, The Day Is My Enemy (2015).

Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

For de som hadde ventet seg en ren hit-kavalkade fra veteranene, ble konserten på Kongescenen derfor en kvalitetsmessig berg-og-dalbane gjennom gruppas dårligst mottatte utgivelse, og deres mest ikoniske materiale som «Omen», «Firestarter», «Voodoo People» og «Smack My Bitch Up».

De fem «nye» låtene la definitivt en demper, men var heldigvis ikke nok til å punktere kvelden, som blant annet også gjorde det klart at 47 år ikke er en alder. Ettertrykkelig bevist av en stadig like skummel og demonisk Keith Flint - imponerende hardtarbeidende på scenen foran sine «shirtless warriors».

Konsertens ti trofaste og energiske førsterader til tross, var det liten tvil om at hovedpersonene ikke var helt fornøyde med sitt norske publikum. «Norway, where the fuck are ya?!» ropte en frustrert Maxim gjentatte ganger, gjennom det som til tider opplevdes som noe av et antiklimaks lenger bakover i rekkene.

Dermed ble The Prodigy sitt Tønsberg-besøk heller ikke eksplosive festivalåpningen man kanskje hadde forventet, selv om gjensynet med gamle klassikere og helter like fullt var verdt billetten.

Se alle våre bilder fra onsdagen på Slottsfjell:

Live-published photos and videos via Shootitlive