BOK: De fem novellene i Odd W. Suréns samling «Adgangstegn» tematiserer alle hvordan vi betrakter og bedømmer hverandre, og den overraskende skjøre, men helt avgjørende grensen mellom å være innenfor og utenfor: Hvordan mangelen på sko, språk eller en hund å lufte samtidig blir mangel på «Adgangstegn» til fellesskapet.

Novellene, som alle er befolket av lett eksentriske, konstant reflekterende mannsskikkelser og knapt har sin styrke i ytre handling, handler om de andres blikk og frykten for det: Hvordan vi kontinuerlig feller dommer på et ofte minimalt erfarings- og kunnskapsgrunnlag og reduserer hverandre til én egenskap eller ett faktum.

Pengesum

Hovedpersonen i samlingens lengste tekst, den såre «Langsom flaks», blir for eksempel av sin svoger oppsummert med to setninger: «Du har jo ikke non jobb. Og ikke non dame».

De fleste andre ser imidlertid bare ett faktum, og dét lukker hovedpersonen ute av de fleste fellesskap til evig tid, selv om hans mor etterlot ham «billetter til samfunnet» i form av en betydelig pengesum i arv og han nå har reist til et sted der ingen kjenner ham: Njål I. Høyland har sittet i fengsel for drap, og han vet best selv at «… det finnes ikke noe sånt som å sone ferdig». «De som kjenner meg, liker meg ikke. De som liker meg, kjenner meg ikke. Sånn vil det fortsette,» oppsummerer han selv.