En biografi i Hauges ånd

Nøktern og redelig, men for lang bok om en stor dikter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BOK: Det synes å være en utbredt forestilling at et rikt liv er likt med et handlingsmettet liv, fullt av ytre dramatikk og eventyrlige opplevelser. Personer med et slikt liv er det gjerne våre biografiforfattere kaster sine øyne på. Et pre er det også hvis de kan skilte med et stort antall elskere eller elskerinner, har vært notorisk utro, hatt et høyt alkoholforbruk, gitt blaffen i takt og tone, og så videre.

Helst skal de også ha båret på en hemmelighet, gjerne en forbrytelse, et seksuelt avvik e.l. Et problematisk forhold til foreldre og familie er heller ikke å forakte.

MED SIN BIOGRAFI GJØR

Åmås alle disse ideene til skamme. Som de fleste vil vite, levde ikke Olav H. Hauge opp til noen av disse «kravene». Han levde tilbaketrukket det meste av sitt liv, i mer eller mindre selvvalgt isolasjon, ensomt, asosialt, en einstøings liv. Var det mindre «rikt» av den grunn? Nei, det var ikke det. Det Hauge ikke fikk utløp for i omgang med andre mennesker, tok han igjen i sin omgang med bøker og i en eviglang indre samtale med seg selv, nedfelt i en av de mest voluminøse dagbøker i verdenslitteraturhistorien.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer