Anmeldelse: «Kongens nei»

En blockbuster bygget etter særnorske spesifikasjoner

«Kongens nei» er ikke bare Erik Poppes hittil beste film, den er også en oppvisning i moderne norsk nasjonalromantikk.

Terningkast fem: Jesper Christensen gjør en formidabel innsats som Kong Haakon VII, skriver Dagbladets anmelder. Vis mer Vis mer Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

FILM: Dersom det noensinne har eksistert en film som er skreddersydd for å appellere til det norske kinopublikummets særegne preferanser, er det Erik Poppes «Kongens nei». Det norske folk flokker nemlig kun til norske filmer i stor stil dersom det å løse billett bærer preg av en nasjonal dugnad eller patriotisk plikt, og hva er vel bedre egnet til å lokke fram denne følelsen enn et påkostet drama om kongehuset og andre verdenskrig?

KongenMen selv om «Kongens nei» er en kransekake av filmatisk nasjonalromantikk, er den en sjeldent vellaget og smakfull sådan. Smakfullheten skyldes i hovedsak danske Jesper Christensen, som gjør en formidabel innsats som Kong Haakon VII, og hvis rolletolkning på mange måter speiler den rollen kongen selv var nødt til å spille i det offentlige: Hverken Christensen eller Haakon hadde mandat til å si rett ut hva monarken innerst inne mente, og dette resulterer i en indre kamp hvor tanker og følelser hele veien brytes mot hverandre bak danskens uutgrunnelige mine.

Christensens subtilt uttrykksfulle spill utgjør filmens ryggrad, og har inspirert Poppe til å legge seg på en langt mer tilbakeholden linje enn vanlig. For selv om hovedingrediensene er følelsesladede størrelser som familie, plikt og nasjonal suverenitet – altså vår ære mer enn vår makt – er filmen på sitt mest intense i scenene der kongen strever med sin samvittighet alene, og strever med å legge bånd på seg i samtaler med Kronprins Olav (Anders Baasmo Christiansen) og den tyske diplomaten Curt Bräuer (Karl Markovics).

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer