En blodhund svarer

GARANTI-INNTEKT: Filmskaper Vibeke Løkkeberg forsøker i et innlegg i Dagbladet, mandag, å gjøre et stort nummer ut av en replikk jeg hadde i forbindelse med diskusjonen om kunstnerstipend og garanti-inntekter. Der mente jeg at Løkkebergs angrep på en filmkollega, var en avsporing og et usolidarisk forsøk på sette seg selv i et fordelaktig lys. Dette mener jeg like sterkt i dag: I stedet for å spenne bein for hverandre, burde filmkunstnerne gjøre felles sak for å bedre stipendordningene, slik at vi i framtida kan få enda bedre film ut til det norske publikumet.

Løkkeberg prøver å dreie saken vekk fra denne diskusjonen, og i stedet peke på det engasjementet jeg har hatt med Norsk filmfond. Så vidt jeg kan se tjener dette bare en hensikt, nemlig å bygge opp under Løkkebergs illusjon om at den norske staten forfølger henne. Det må hun gjerne fortsette å tro - av og til er vrangforestillinger det beste. Men når debatten først er dreiet inn på Norsk filmfond, vil jeg benytte anledningen til å understreke at ingen i den organisasjonen har noe ubevisst ønske om å forfølge Vibeke Løkkeberg (eller noen annen norsk filmskaper). Snarere har det vært filmfondets politikk, at saksbehandlingen på tross av eventuelle følelser og fordommer, alltid skal anstrenge seg for å gi ALLE søkere en profesjonell, velargumentert og tilnærmet objektiv behandling.

Døren står åpen, også for Vibeke Løkkeberg.