En blodig historie

Først nå er det mulig å fortelle historien om Cosa Nostra.

I MAI 1992 lagde en fjernstyrt bombe et sju meter dypt krater i motorveien som binder flyplassen utenfor Palermo sammen med byen. Den legendariske antimafiaetterforskeren Giovanni Falcone døde momentant i attentatet, utført av den sicilianske mafiaen, Cosa Nostra . Drapet markerte et vendepunkt i historien om mafiaen. For Falcone var mannen som hadde funnet nøkkelen til den kriminelle organisasjonen.

FØR FALCONES etterforskning, og hans avhør av en høytstående mafia-avhopper, hadde det vært mulig å hevde at mafiaen ikke fantes. At den var oppspinn, en fantasi om noe som i virkeligheten var kriminalitet og groteske drap begått av individer med løs tilknytning til hverandre, men med en sterk felles følelse av en århundrelang siciliansk ærestradisjon. Ifølge den skotske historikeren og journalisten John Dickie, forfatteren av boka «Cosa Nostra», som nå kommer ut i norsk utgave, er det takket være Giovanni Falcones innsats at det nå er mulig å skrive en historie om mafiaen som en mektig kriminell organisasjon.

-  Det er vanskelig å finne noe når du ikke vet hva du skal lete etter. Det fantes bevis før, men de var fragmenterte, usikre. Først med dommene som falt i de mange rettssakene på nittitallet, ble det juridisk bekreftet at mafiaen eksisterer. Italias befolkning fikk en kollektiv erkjennelse av hva de sto overfor, hva de måtte kjempe mot, sier Dickie.

Artikkelen fortsetter under annonsen

JOHN DICKIES BOK baserer seg i stor grad på arbeid sicilianske historikere utførte i etterkant av de dramatiske hendelsene på nittitallet. Boka er solgt til fjorten land, og Dickie er gledelig overrasket, selv om han relativt raskt forsto at stoffet har kommersielt potensial - delvis fordi boka flyter på en Gudfaren-aktig gangsterinteresse som synes å holde seg oppe blant bokkjøpende folk. Men selv om det finnes en stor interesse for fiksjon om mafiaens mystikk og spenning, var det ingen som hadde forklart en bred leserkrets hva man egentlig vet om mafiaen. «Cosa Nostra» bøter på dette. Boka beskriver mafiaens nøkkelpersoner fra organisasjonen etablerte seg på Sicilia i andre halvdel av attenhundretallet. Det handler om massakre på rivaliserende klaner, om barn som blir drept i syrebad, om kontroll av den internasjonale handelen med heroin. Men boka handler i like stor grad om dem som har viet sitt liv til å kjempe mot mafiaen - det er der Dickie finner de heroiske historiene. Historiene om mennesker som har nektet å akseptere påstanden om at Mafia og Sicilia er to sider av samme sak. Dickies bok avliver myten om at mafiaen er en del av den sicilianske folkesjela man ikke kan bli kvitt uten å bytte befolkning. Han argumenterer overbevisende - men kjøper folk dette i Italia, innerst inne?

-  Vel, du hører fortsatt folk si «I bunnen er vi alle mafiosi» - og du hører det ofte på Sicilia. Folk som kjenner argumentet bedre, sier det ikke lenger. Men den stikker veldig dypt, denne forestillingen.

NOE AV PROBLEMET er terminologien folk bruker, mener Dickie.

-  Man snakker om mentalitet , om kultur , som om mafiaen var et uttrykk for Sicilia, selve essensen av øya. Men et samfunn er mye mer sammensatt enn som så. Mentalitet er et av de ordene som forklarer alt - og ingenting.

Det er ikke slik at det er umulig for en sicilianer å kjempe mot mafiaen - og historien er full av eksempler på det motsatte.

-  Jeg håper boka kan forandre folks perspektiv på dette området, sier Dickie.

-  Jeg er på ingen måte den første til å si disse tingene. Men av og til må noe bli sagt av en utlending for å bli trodd.

-  Er det ingenting ved mafiaen man må være sicilianer for å forstå til fulle?-  Nei, det tror jeg ikke. Jeg tror en slik tanke er en del av myten.

MYTEN HAR en grumsete historie. Det er historien om hvordan politikere og representanter fra det gode borgerskapet i Italia har bidratt til å spre ideen om mafiaen som noe som ligger i sicilianerens blod - fordi den har vært gunstig for å skjule det utbredte samarbeidet mellom mafiaen og staten. Det utgjør en annen viktig bit av John Dickies bok. «Cosa Nostra» skildrer bevis for at det allerede på 1800-tallet fantes embetsmenn som brukte sin fagkunnskap for å skjule Cosa Nostras virkelige funksjon.

Boka viser også hvordan det italienske samfunnet gang på gang har unnlatt å ta et oppgjør med mafiaen.

Det er kanskje den mest urovekkende biten av Dickies fortelling - fordi den viser hvordan sannheten har en tendens til å forsvinne i det offentlige italienske ordskiftet.

For selv om historien om mafiaen har vært ufullstendig og fragmentert, er det ikke slik at det ikke har eksistert bevis. De har bare forsvunnet på beleilige tidspunkter.

Allerede i 1898 leverte politisjefen i Palermo inn en rapport om mafiaens virksomhet. 496 håndskrevne sider, som i dag finnes i det italienske innenriksdepartementet. Sangiorgi-rapporten kunne ha blitt en viktig nøkkel til å få en ende på historien om Cosa Nostra.

-  Politisjef Sangiorgi fant ut alt. Men rapporten ble begravet. Den forsvant, og dukket ikke opp før på 1980-tallet, sier Dickie.

Det finnes en mengde slike hendelser som har gjort at historien om Cosa Nostra ikke kunne fortelles før - det har alltid vært i noens interesse at historien er forblitt ullen og uklar.

BOKA OM COSA NOSTRA viser tydelig hvordan mafia og politikk har vært knyttet tett sammen opp gjennom historien. Det gjelder ikke minst i dag - selv om Dickie er blitt kritisert for å være for forsiktig i gjennomgangen av statsminister Silvio Berlusconis forbindelser til den sicilianske mafiaen.

-  Det er ei bok som handler om hvor viktig det er å ha respekt for loven. Mange av sakene som har forbindelse til Berlusconi var rettssaker som fortsatt pågikk da jeg skrev boka, sier Dickie.

-  Det finnes gode grunner til å være kritisk til ham, selvsagt. For å si det slik: Det er ingen hemmelighet at han har et lemfeldig forhold til hva som er rett og galt.

COSA NOSTRA har en kompleks historie, og Dickie er nøyaktig - fordi en mafiabeskyldning er en temmelig alvorlig sak. Og det er ikke gitt at det er helt problemfritt å skrive en slik historie om mennesker som ikke er kjent for å vise nåde.

-  Jeg har tenkt på det, naturligvis. Men mafiaen har aldri drept en historiker, sier Dickie og banker i bordet.

-  Jeg har brukt opplysninger som er offentlig tilgjengelige allerede. Mafiaen er ikke redd for historikere - historiske og juridiske sannheter henger ikke alltid sammen med politiske forandringer. Sannheten kan være der ute, men den kommer ikke nødvendigvis til å endre noe som helst.

FORTELLER: - Historien om Cosa Nostra er kompleks. Hovedutfordringen har vært å få flyt i fortellingen, sier historikeren John Dickie ved University College i London.
PRØVDE Å FJERNE FINGERAVTRYKK: Den italienske mafiasjefen Fabio Franco ble arrestert i Sao Vicente i Brasil 4. februar 2004. I følge politiet hadde han prøvd å fjerne fingeravtrykkene sine ved hjelp av en knivslipermaskin.