SPILLEGAL: Rannveig Revhaug (29) debuterer med «IRL». Og blir det tredje medlemmet i den foreløpig sparsomt befolkede dataprosaklubben. 
Foto: Siv Johanne Seglem
SPILLEGAL: Rannveig Revhaug (29) debuterer med «IRL». Og blir det tredje medlemmet i den foreløpig sparsomt befolkede dataprosaklubben. Foto: Siv Johanne SeglemVis mer

En bok inspirert av Donkey Kong, Pac-Man og Monkey Island

Rannveig Revhaug (29) mener også jenter kan spille data om natta.

||| Rannveig Revhaug (29) er ikke som andre bokdebutanter. Én ting er at hun er frontfigur under aliaset Uniq Nts-Nts i den nyironiske eurodancegruppa Knips, noe som sist måned førte henne til Musikkflekken i Sandvika - blant lokalbefolkningen bare kjent som «Flekken» - hvor hun hadde gleden av å varme opp for, som man kunne lese i Asker og Bærums Budstikke, «heltene i Snap!»

En annen at hun, når hun i «Det var jeg», en låt som i skrivende stund har 121.000 klikk på YouTube, synger «Det var jeg som lå med dama di da du var på byen i går», har gått hen og gjort det muligens første vellykkede norske motstykket til White Towns «Your Woman».

Viktigere er det likevel at hun med debuten «IRL» («In real life», red.anm.) melder seg inn i en eksklusiv klubb: den norske dataprosa-klubben.

Og når vi bruker termen «eksklusiv» er det ikke fordi vi på død og liv skal gjøre dette så mye større enn det er, men fordi dataprosaklubben, ifølge John Brumo, førsteamanuensis i nordisk litteratur ved NTNU i Trondheim, en mann som har skrevet et lengre paper om dette, består av bare to personer: Jan Kjærstad, for hans «Homo Falsus» (skrevet i 1984, selvsagt) og Ole-Petter Arneberg, for fjorårets «MEPÅNO», som har det felles at de leker med den digitale virkeligheten i romanene sine.

Det er til denne lista vi altså nå kan tilføye Rannveigs navn. I «IRL» får vi nemlig virkeligheten, bare feilprogrammert. Et galt tastetrykk, og grensene mellom hverdagsliv, spill og fantasi er med ett visket ut, noe som gjør at hovedpersonen, som i boka bare går under navnet Den unge damen, manøvrerer seg rundt i en verden der alligatorer rusler fritt i gatene og prinsesser bygger bruer for å hjelpe henne over veien. Kort sagt:

- Hun er en dame som forsøker å finne sitt level i livets dataspill. Som skjønner at det bare er å ta for seg. Og det gjør hun da også. For å si det litt flåsete.

Hun gikk på tekstforfatterlinja på Westerdals da en bølge av DOS-nostalgi traff henne høsten for et og et halvt år siden. Donkey Kong, Pac Man, Monkey Island, Prince of Persia, alle de greiene hun hadde spilt som liten, ble henta fram. Seinere ble de inspirasjonen til boka.

- Altså, jeg ville jugd om sa jeg var flink. Men jeg har god reaksjonsevne. Og jeg er for eksempel bedre til å skyte enn til å kjøre bil, sier hun. Og avviser kategorisk at det bare er gutter som spiller data.

- Her et det store mørketall. Og det vil jeg gjerne bli sitert på. For å si det sånn: Jeg har sikre kilder på at det fins jenter som sitter oppe på natta og spiller data.

- Hvorfor skriver du?

- Hvorfor? Nei ... hvorfor ikke? Det er vel for å få sagt det jeg har lyst til å si. Man har jo en følelse av at når ting kommer inn, så skal de komme ut på en måte også. Jeg skriver for så vidt mye, men det jeg bruker mest tid på er jo research. Etterpå prøver jeg å konstruere en problemstilling som er interessant. Eller interessant nok til at jeg gidder å lete etter løsninger.

«IRL» er ute på Flamme Forlag.

LES DAGENS FREDAG: Denne saken er hentet fra dagens utgave av Dagbladet FREDAG.
LES DAGENS FREDAG: Denne saken er hentet fra dagens utgave av Dagbladet FREDAG. Vis mer