||| ANMELDELSE: I romanen «Min fars hund» møter vi en familie i krise. Fortelleren er Bella, et stort barn (en meter og sytti), og den ett år yngre søsteren, Lille K («knapt en meter på strømpelesten»).

Søstrene bor i et forfallent herskapshus sammen resten av den brokete familien; en farfar som strør «sjenerøse smil og fuglefrø rundt seg», en bitte liten hysterisk mor, en smellvakker og arbeidssky mannssjåvinist av en far, en uflidd, feministisk tante, en døv mormor og ikke minst - en usedvanlig liten, stygg og ilsken hund.

Fars kjærlighet Særlig hundebeistet volder Bella bekymringer. Dyret får all farens kjærlighet, og godter seg til og med over det. Mens Lille K er et speil av moren og alltid på jakt etter hennes kjærlighet, ønsker Bella seg bare farens oppmerksomhet og omsorg.

Desperate pønsker søstrene på hvordan Bella kan vinne faren. En ting er klart: Hunden må vekk.

Gjennomført Lisbet Hiide skaper et univers som likner virkeligheten, bortsett fra noen hårreisende detaljer, og groteske og absurde overdrivelser.

Her er en hage så viltvoksende at eføyen har trengt seg inn i stua, kvinner som enten er heslige og pyntesyke eller ulekre giganter, hunder som mister overpelsen av stress, og et kjøleskap som gjør seg gjeldende: «Kjøleskapet brummet høyere og høyere til det overdøvet stemmene våre og vi måtte skrike til hverandre.»