INVITERT: Kjell Magne Bondeviks møtte Sør-Koreas tidligere president Kim Dae-jung en rekke ganger. På bildet er de to under et offisielt møte i januar 2002, etter at Kim Dae-jung hadde mottat fredsprisen. Foto: Song 

Kyeong-Seok /

AP Photo / 

NTB scanpix
INVITERT: Kjell Magne Bondeviks møtte Sør-Koreas tidligere president Kim Dae-jung en rekke ganger. På bildet er de to under et offisielt møte i januar 2002, etter at Kim Dae-jung hadde mottat fredsprisen. Foto: Song Kyeong-Seok / AP Photo / NTB scanpixVis mer

Nobelprisen:

En brikke i spillet om Nobels fredspris

Kjell Magne Bondeviks besøk i Sør-Korea i 2000 var et ledd i en utspekulert kampanje for å skaffe Kim Dae-jung Nobels fredspris.

Meninger

Lørdag 5. mai skrev Kjell Magne Bondevik en kronikk i Dagbladet om sin tilstedeværelse under det første familiegjenforeningsarrangementet i Seoul i 2000. Innholdet er interessant nok, men det gir ikke svar på hvorfor han ble invitert til Sør-Korea.

Svaret finnes i boken «Donald Kirk and Kim Ki-sam: Kim Dae-jung and the Quest for the Nobel» som kom ut på norsk i 2016 med tittelen «Jakten på Nobels fredspris». Som historisk konsulent for og oversetter av verket vil jeg minne om at Bondevik, uten å skjønne det, ble brukt som en brikke i en utspekulert kampanje for å skaffe fredsprisen til den sørkoreanske presidenten.

Kim Dae-jung var besatt av tanken om å få Nobels fredspris og fikk i stand et toppmøte med Nord-Koreas leder Kim Jong-il for å demonstrere sin fredsvilje overfor Den norske Nobelkomite. Kim Dae-jung bestakk nordkoreanerne med minst 450 millioner dollar for å få i stand møtet. I tillegg mobiliserte han sitt lands etterretningstjeneste for å påvirke komiteen. Denne kampanjen er uten sidestykke i nobelhistorien og bidro sterkt til at han vant prisen.

Bondevik ble invitert til Sør-Korea i august 2000 for å bli overbevist om at toppmøtet mellom Kim Dae-jung og Kim Jong-il hadde vært vellykket. Bondevik var en av de få utvalgte som fikk være til stede under den første gjenforeningen av splittede familier. Etter det gripende arrangementet kom han med optimistiske uttalelser til journalister om at toppmøtet hadde bedret mulighetene for en fredelig gjenforening av de koreanske statene.

Bondeviks vurderinger ble slått stort opp i norsk presse slik den sørkoreanske kampanjeledelsen ønsket. Målet var å styrke Kim Dae-jungs fredsprofil før Nobelkomiteen valgte prisvinner høsten 2000.

Toppmøtet i 2000 førte ikke til forsoning mellom de koreanske statene slik Bondevik signaliserte. Ifølge en av forfatterne av «Jakten på Nobels fredspris» var resultatet alt annet enn positivt. Han mener at de korrupte pengeoverføringene knyttet til møtet gjorde det mulig for nordkoreanerne å skaffe seg atomvåpen «før heller enn senere».

Da Kim Dae-jungs topphemmelige kampanje ble kjent i Norge 2016, kommenterte Nobelinstituttets direktør Olav Njølstad avsløringene slik: «Denne historien er så fantastisk at den er vanskelig å forestille seg i ens villeste fantasi».

Tidligere medlem av Nobelkomiteen, biskop Gunnar Stålsett, slo fast at Kim Dae-jung aldri ville ha fått fredsprisen hvis komiteen hadde oppdaget kampanjen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook