Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

- En brukbar, kommers film vil alltids kunne skrangle sammen 10 000 på kino. 35 000 er noe helt annet

Færre vil investere i norsk film med de nye reglene. Ikke alle mener det er en dårlig ting.

TROMSØ/OSLO: (Dagbladet): Som Dagbladet skrev i dag vil kulturminister Thorhild Widvey øke grensen for hvor mange kinobilletter en norsk film må selge for å kunne motta såkalt etterhåndsstøtte. I dag må en film selge minst 10 000 billetter for å kunne motta den lukrative etterhåndsstøtten. I framtida blir grensa 35 000 billetter.

Til sammen 14 norske filmer som fikk etterhåndsstøtte i 2014, ville ikke fått det etter den nye regelen.

Dette gjelder blant annet Oscar-kandidaten «1001 gram», kritikerfavorittene «Blind», «Brev til kongen» og «Mot naturen», den kommersielle actionkomedien «Jakten på Berlusconi» og Liv Ullmanns «Frøken Julie».

Minsker investeringslysten Filmskaper Ulrik Imtiaz Rolfsen lagde sin siste spillefilm «Haram» uten forhåndsstøtte, og sto også for distribusjonen selv. Han tror ikke Widveys plan om å endre i etterskuddsstøtten vil få stor betydning for norsk filmbransje.

- Dersom tanken er å få inn mer private penger i norsk film tror jeg det vil virke mot sin hensikt, fordi det gjør det vanskeligere for en investor å få igjen investeringene sine, sier Imtiaz Rolfsen til Dagbladet.

- Men dersom det har til hensikt å hindre de som ikke klarer å selge 10 000 billetter å ta seg bryet med å lage film, så vil det kanskje virke. Jeg tror likevel dette er et ganske irrelevant virkemiddel, sier regissøren.

Kan heve kvaliteten Også filminvestor Stig Haug i Eikeland & Haug mener tiltaket kan redusere investeringslysten, men tror likevel det kan bidra til å heve kvaliteten på norsk film.

- Med en grense på 10 000 kan selv en utenforstående regne seg fram til at det går greit. En brukbar, kommersiell film vil alltids kunne skrangle sammen et kinobesøk på 10 000. 35 000 er noe helt annet, slår Haug fast.

- På den annen side kan tiltaket være med på å få opp kvaliteten. Vi opplever at det noen ganger går veldig fort unna i utviklingsfasen. Noen ganger bør filmskaperne ta en ekstra runde med foredling av idé og manus før man trykker på produksjonsknappen. Det er tross alt ganske billig å skrive om et manus, men med en gang du går i produksjon ruller millionene fort, sier Haug.

Ville luke vekk inkompetente Både Produsentforeningens styreleder og andre filmprodusenter Dagbladet har snakket med, mener det er positivt med en høyere grense, fordi de oppfatter at flere i dag spekulerer i å lage film uten andre ambisjoner enn å nå 10 000-merket.

Men mange er også opptatt av at etterhåndsstøtten ses i sammenheng med resten av virkemiddelapparatet for norsk filmproduksjon.

- Da man innførte grensen på 10 000 var argumentet at alle norske filmer solgte så mange billetter. Da fikk man luket vekk de filmene som var inkompetente. Det har vist seg i ettertid at sånn er det ikke lenger, sa en av norsk films mest erfarne produsenter John M. Jacobsen («Veiviseren», «Max Manus», «Trolljegeren», «Børning» og tv-serien «Kampen om tungtvannet») i en paneldebatt på filmfestivalen i Tromsø i dag.

- Det er mange gode filmer som ikke selger ti tusen biletter lenger. Jeg er enig i at vi også skal ha smale og spesielle filmer. De vil aldri selge 35 000 billetter, sier Jacobsen.

Færre tør investere Han er generelt motstander av alle særordningene og mener konsekvensen er at konsulentene som skal dele ut penger på vegne av Staten kun har penger til en film.

Maria Ekerhovd, som produserte blant annet «Mot Naturen» og «Her er Harold» mener det er fornuftig å øke innslagspunktet for tildeling av etterhåndsstøtten, men understreker at det må være unntak for de smalere, kunstneriske filmene.

Kulturministeren sa til Dagbladet tidligere i dag at hun ser for seg at det skal gjøres unntak fra 35 000-kravet for filmer med særlig høy kvalitet.

Også Arbeiderpartiets mediepolitiske talsmann på Stortinget, Arild Grande, er opptatt av at det nye kravet ikke bør gjelde alle.

- Blir det bare kutt i etterhåndstøtten kan det det føre til at færre tør å investere i film, og da kanskje særlig i de unge, nye filmskaperne, sier Grande.

Ble ikke kjent nok - Man kan ikke bare tenke marked og løsrive dette fra resten av filmpolitikken. Da kan man raskt risikere at vi mister kvalitetsfilmer og at nye filskapere ikke slipper til. Derfor bør vi vurdere ulike grenser for ulike sjangere, samt bedre støtteordninger for smalere filmer og formidling, sier han.

Grande peker på Eskil Vogts film «Blind», som var blant de mest kritikerroste i fjor, men bare såvidt nådde 10 000 besøkende på kino og dermed ville gått glipp av etterhåndsstøtten dersom den nye regelen var gjeldende.

- «Blind» er et eksempel på en film som kanskje fikk for lite penger til formidling og dermed ble for lite kjent. Når samfunnet bruker så mye penger på å hjelpe folk å utvikle filmene sine er det også viktig at folk blir kjent med filmene, sier han.

Vogt er blant dem som er kritiske til den nye grensa.

- «Blind» ville nok aldri blitt laget om den måtte nå 35 000 for å få etterhåndsstøtte. Bransjen er allerede redd for å satse på denne typen filmer og dette kan lett gjøre vondt verre, sier han.