Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

- En brutal humanist

Forfatteren Karsten Alnæs er årets olsokkunstner på Stiklestad. Han advarer mot det han kaller middelaldersvermeri og pilegrimssentimentalitet, og har følgende karakteristikk av Olav den hellige:

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

STIKLESTAD (Dagbladet): Med et budsjett på 32 millioner kroner er Stiklestad nasjonale kultursenter i Verdal den nest største turistattraksjonen i Trøndelag. Bare Nidarosdomen er større.

Hvert år trekker «Spelet om Heilag Olav» og de andre aktivitetene langt over 125000 besøkende til bygda som var åstedet for et av historiebøkenes mest kjente slag, for 973 år siden.

SOM OLSOKKUNSTNER

holder Karsten Alnæs seks foredrag. Blant temaene er den menneskelige ondskap og hverdagsliv i 1030.

- Jeg skal blant annet snakke om krigens bestialitet - hvor jævlig et slag egentlig er. Det kommer ofte ikke fram når man snakker om slaget på Stiklestad. Det blir kamp og bolde menn, men det var også angst, forvirring og tretthet, forteller Alnæs under en rask spasertur på middelaldermarkedet.

- Får «Spelet om Heilag Olav» fram dette?

- Det er en flertydighet i spelet som jeg håper den nye regien tar vare på. Spelet er enkelt og melodramatisk, men det har vibrasjoner som gjør at du kan få med deg andre nyanser også.

- Hvorfor skal vi være opptatt av Olav den hellige i dag?

- For det første er han hovedpersonen i en av de mest fascinerende historiske romaner som noensinne er skrevet i Norge - nemlig Den hellige Olavs saga, av islendingen Snorre Sturlason. Dessuten fordi han betyr et tidsskille i norsk historie - det er den andre årsaken. Den tredje årsaken er at han - indirekte i hvert fall, uten å ville det - representerer en humanisme som har vært i utvikling i tusen år, og forhåpentligvis kommer til fortsatt å være i utvikling.

- Når du sier humanisme, tenker jeg på at han var en brutal fyr som stakk ut øynene på folk?

- Han var en veldig brutal hersker, men han representerte et system som med tida skulle være med på å sosialisere nordmenn inn i en slags humanisme. Det er jo en prosess som tar mer enn tusen år, og vi er jo nesten ennå barbarer i så måte. Men det begynte den gangen, og idealene om forsonlighet, toleranse, gjensidig respekt og at alle er like, de lå på en måte i det budskapet, den gangen.

- Hva vet vi om Olav, hva er fakta og hva er fiksjon?

- VI VET NESTEN INGEN TING

om ham, og jeg har en mistanke om at mesteparten av det vi vet er oppkonstruert seinere. Det som er morsomt, er at det ikke bare var et slag Stiklestad, men i dag foregår det et slag om Stiklestad blant faghistorikerne - blant annet i de to siste utgavene av Historisk Tidsskrift. Det er en spennende og dramatisk kamp, like dramatisk som den gangen. Noen mener at Olav rett og slett var en overløper, en representant for den danske kongen Knut, at han ikke var innstilt på å gi nordmenn noe selvstyre, og at han slett ikke var en riksbygger og lovbygger som ettertida vil ha ham til. Det er det mest ekstreme synet, sier Alnæs.

- Så er det de som mener at han tross alt representerte noe helt nytt, og at han var en mektig personlighet som begynte på et statsbyggerverk som først ble fullført mange hundre år seinere.

- På Stiklestad er det blitt det vi kan kalle en hel Olav-industri, hvordan ser du på det?

- JEG SYNES ORDET INDUSTRI

passer godt, men det foregår også seriøs kulturformidling på Stiklestad. Det er jo grunn til å stanse opp ved den eneste nasjonalhelgenen vi har, og forsøke å trekke tråder og se ting i perspektiv, fortsetter Alnæs.

- I ei tid da vi skal tre nærmere Europa, kan vi også huske Olav for at han var den første som på en måte virkelig trakk oss nærmere kontinentet. Plutselig var Norge ikke ei hedensk øy i et hav av kristne riker. Norge, før 1030, var nettopp dette - ei hedensk øy. Etter 1030 ble vi et kristent kongerike, med lover på linje med England, Frankrike, Danmark og andre mer eller mindre siviliserte land. Det kan vi huske i dag.

- Olav den hellige som den første europeer?

- På en måte var han det. Han hadde jo sin utdannelse blant sverdhoggerne i England, vi kan si han gikk krigsskolen der.

- I det siste kan det virke som det har gått inflasjon i «St. Olav»-navnet. Hvilket behov er det som skal dekkes når vi smykker oss med helgenkongen i alle sammenhenger?

- DET ER JO LITT SÅNN

middelaldersentimentalisme og new age-greier forbundet med pilegrimer og helgener. Det har ikke så mye med den gamle, oppriktige tro å gjøre, men er en slags motetrend, etter min mening. Mye av dette pilegrimssvermeriet har jeg vanskelig for å svelge. Ekte interesse for tro og pilegrimsgang har jeg dyp respekt for, men det er mye utvendighet og kommersialisme i den nye middelalderdyrkingen. Det må man passe seg for, advarer Karsten Alnæs.

HISTORIEFORTELLER: Karsten Alnæs holder seks foredrag under Olsokdagene på Stiklestad, som varer fram til 29. juli. Kanskje trenger han øksa til å forsvare seg. Smeden er Leslie Bjørkelund fra Vigra.