RASK REVIDERING: Finansminister Siv Jensen (Frp) (t.v.) og statsminister Erna Solberg (H) på vei til pressekonferansen der de presenterer Regjeringens forslag til endringer i Statsbudsjettet 2016, det såkalte asylbudsjettet.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix
RASK REVIDERING: Finansminister Siv Jensen (Frp) (t.v.) og statsminister Erna Solberg (H) på vei til pressekonferansen der de presenterer Regjeringens forslag til endringer i Statsbudsjettet 2016, det såkalte asylbudsjettet. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB ScanpixVis mer

En brutal regning

En langsiktig asylpolitikk kan ikke snekres sammen i et tillegg til statsbudsjettet, skriver Marie Simonsen.

Kommentar

Den sterke økningen av asylstilstrømmingen de siste månedene tvang regjeringen til en rask revidering av neste års statsbudsjett. Det har nok ikke vært lett i et budsjett som allerede var slipt til for å passere i Stortinget med færrest mulig justeringer.

Men forslaget som nå ligger på bordet, er unødig brutalt og opportunistisk. Utlendingsmyndigheten anslår at økt asyltilstrømming til Norge vil koste 9,5 milliarder ekstra kroner neste år. Den største regningen sendes til verdens fattigste i form av kutt i bistand på 4,2 milliarder kroner. Regjeringen benytter dessuten krisa til å innføre omfattende og trolig varige innstramminger i asylpolitikken.

Statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen satser på kriseforståelse, både i Stortinget og blant folk flest. Jensen understreket alvoret med tunge sukk under fremleggelsen. Solberg snakket om dugnad og behovet for å legge bort politiske kjepphester i en ekstraordinær situasjon. Budskapet var at dette er fryktelig tungt, men vi har ikke noe valg.

Jo, det har vi faktisk. Vi har flere valg, og nettopp i en krisesituasjon er det høyst nødvendig å holde hodet kaldt og ikke blindt godta irreversible endringer det normalt ikke er flertall for.

Erna Solberg sa regjeringen hadde hatt to viktige perspektiver i arbeidet: For det første, å opprettholde omstillingstiltakene i statsbudsjettet. Og for det andre, sørge for at inndekningen ikke skaper konflikt mellom asylsøkere og nordmenn. Eller for å si det på en annen måte, at kuttene ikke skal ramme nordmenn flest slik at de vender seg mot asylsøkerne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det har hun for så vidt lykkes med ved å kutte i bistand både til fattige og klima i andre verdensdeler, redusere skattekutt som ikke er iverksatt og ta en slant fra oljefondet, som er de tre største postene på regningen. Solberg kunne tatt andre grep. Hun kunne for eksempel økt miljø- og klimaavgifter, som ville vært et godt bidrag til omstilling og grønt skifte. Hun kunne droppet den mye kritiserte letten til velstående pensjonistpar. Hun kunne reversert den lovete skatteletten ytterligere. I stedet forsyner hun seg grovt av klima og bistand som få nordmenn merker på kort sikt. Hun foreslår for eksempel langt større kutt i regnskogsatsingen enn årets TV-aksjon nylig samlet inn til Regnskogfondet.

Til regjeringens forsvar er det legitimt å ta fra bistand til asylbistand hjemme. Norge har gjort det før og mange andre land gjør det nå. Men kuttene er store, og Norge har langt bedre økonomi enn våre naboland. I en situasjon hvor mange land kutter i bistand, burde rike Norge tvert om stå fast. Ekstrautgiftene utgjør tross alt en brøkdel av statsbudsjettet.

Den største utfordringen med asyltilstrømmingen på kort sikt er ikke penger. Det er ressurser og kapasitet i alle ledd. Det er integrering. Her tar regjeringen noen grep som er offensive og nødvendige, men også noen som virker direkte selvmotsigende. Kutt i norskopplæring og i skoletilbudet for mindreårige asylsøkere, bidrar ikke til raskere integrering for barn og voksne som med stor grad av sannsynlighet har rett til opphold.

Samtidig foreslås det omfattende innstramming i asylpolitikken når det gjelder gjenforening, krav til behandlingstid, hensyn til de lengeværende og statsborgerskap. Dette er gjenkjennelige forslag det har vært strid om i Stortinget i årevis, men som nå legges frem som en del av en krisepakke. Det er ikke slik vi kan forme en langsiktig asylpolitikk, som også må ta hensyn til internasjonale forpliktelser og rettssikkerhet. Skal vi foreta et linjeskift på et så viktig område, kan det ikke skje som et tillegg i finansdebatten.

Siv Jensen ble spurt på fredagens pressekonferanse hvordan Frp kunne sitte i regjering og håndtere en slik voldsom økning i asyltilstrømmingen. Men situasjonen ser tvert om ut til å ha gitt Frp en gyllen mulighet til å få gjennomslag for sin politikk på flere områder. Regjeringens samarbeidspartnere, Venstre og KrF, er tatt som gisler for en asylpolitikk de har kjempet mot siden regjeringsskiftet. Ap derimot kan tenkes å komme regjeringen til unnsetting. For som Erna Solberg sa; dette er en situasjon som vil vare inn i neste stortingsperiode.

Da er det også rikelig tid til å debattere de lange linjene. Hvis det er noe de siste månedene har vist oss, er det at stemninger skifter. Det kan man ikke bygge en langsiktig politikk på.