En brutal TV-estetikk

Til høsten feirer TV2 ti år. Kanalen har ikke lyktes i å få flere seere enn statskringkasteren, men den har festet sitt grep om den norske folkesjela.

Gjennom bevisst merkevarebygging har TV2 bygd sitt gjenkjennbare univers - ved stadig å referere til seg selv. TV2-programledere som selv blir kjendiser i kraft å være på tv, blir gjerne attraktive intervjuobjekter i andre TV2-program.

  • For å få kanalen til å framstå som folkelig fyller TV2 billedruta med sterke farger og bevegelig grafikk. Farger som gul, oransje, rød og grønn er ment å skape en hjemmekoselig atmosfære, i kontrast til NRKs nøkterne, gjerne blå fargevalg. For å forsterke inntrykket av nærhet tar TV2 i langt hyppigere grad i bruk såkalte close-up - nærbilder - slik at kjente tv-fjes fyller tv-ruta.
  • TV2 drar også titteren nærmere gjennom lyden. Det var kampen om lydnivået på en norsk Grand Prix-låt på 1980-tallet som førte til at tv-seerne i dag må skru lyden opp og ned på fjernkontrollen mellom programflatene. NRK hadde i sin tid en egen lydmann som var ansvarlig for at lyden i og mellom programmene var harmonisk. Da lydfolka skrudde lyden opp under Grand Prix, svarte den ansvarlige lydmannen med å dempe musikken tilsvarende. Utfallet ble at statskanalen fjernet sisteleddet, slik at lydansvaret ble lagt til hver enkelt programansvarlig.
  • Det fins strenge regler for hvordan lyden skal være på tv, men smarte lyddesignere tar i bruk en teknikk som gjør det mulig å heve nivået. Høyest oppleves lyden under reklameinnslag og i reklame for egne programmer, sportssendinger, nyheter og enkelte barneprogram (!). Lavest er lyden under spillefilmene.
  • Lydforskjellene fører til hyppig fjernkontrollbruk. Kanskje er det bevisst, for med digital-tv vil man nettopp ved hjelp av fjernkontrollen også kunne gjøre innkjøp. I dag forsøker TV2 og andre tv-kanaler å skape trafikk via sms. Å stemme på om man tror Italia vinner fotball-VM, har liten bruks- og nytteeffekt. Noe sleivete sagt: selv rotter trenger stimuli for å holde det gående.
  • TV2 synes i tillegg å ha lært sine journalister og kommentatorer å bruke store ord og gå opp i stemmeleie der de fleste ville ha gått ned. Og nyhetsankerne slår gjerne av en spøk mellom innslagene. Men helst før mindre alvorlige innslag som sport og vær.
  • Mens man ellers i samfunnet går til kamp mot all slags støy, er folket mer eller mindre prisgitt tv-kanalenes selvjustis. Da Kåre Valebrokk tok over som sjef, var kanalen på god vei til å bli forvandlet til en tysk underholdningskanal. TV2-sjefen har satset tungt på innhold og nyheter. Men med sin estetikk kan kanalen stå i fare for å vekke samme typen oppmerksomhet som en bilalarm.