En bryllupsnatt fra ville helvete

«Ready or Not» er en overdådig fest av skrekkfilmklisjeer.

READY OR NOT: Samara Weaving spiller hovedrollen i denne skrekk-komedien om verdens verste svigerfamilie. Vis mer

Ready or Not

4 1 6

Horrorkomedie

Regi:

Matt Bettinelli-Olpin , Tyler Gillett

Skuespillere:

Andie MacDowell, Mark O'Brien, Samara Weaving

Premieredato:

23. august 2019

Aldersgrense:

15

Orginaltittel:

Ready or Not

«Lett splattermoro»
Se alle anmeldelser

Gjemsel i familieselskap blir aldri det samme etter at du har sett «Ready or Not».

Skrekk-komedien handler om en bryllupsnatt fra ville helvete, og blir til en fest av blod, gørr og sjangerparodiske tørrvittigheter.

Pakt med djevelen

Vi møter Grace, yndig og lys i høyhalset blondebrudekjole, og på vei til å gifte seg inn i den styrtrike, men dystre Le Domas-familien. Bryllupet står på familiegodset, et klassisk spøkelseshus fullt av hemmelige tjenerganger, tunge gardiner og korridorer opplyst av stearinlys. Både huset og de skulende familiemedlemmene er som tatt rett ut av et Cluedo-spill. Så har de også bygget formuen sin på et imperium av familiespill og selskapsleker - og en aldri så liten pakt med djevelen, skal det vise seg. Den innebærer at ethvert bryllup kan ende med et nytt skjelett i skapet, istedetfor nytt familiemedlem. Kortstokken avgjør.

Vi får nokså voldsomme hint om hvor det bærer hen. «Ready or Not» sverger til maksimalisme, og her ligger også mye av humoren. Sjangerklisjeene hagler, i den grad at til og med rollefigurene ser ut til å merke det.

Bryllupssatire

Historien bygger på en av de mest velbrukte skrekkfilm-grunnfortellingene, den om en drapsmann som slipper løs byttet sitt for å jakte på det, som en morderisk lek (tenk norske «Rovdyr», for eksempel). Bare at her har ingen noe særlig lyst til å leke, sånn egentlig. Ute av trening er de også. Én sitter på do og googler «hvordan bruke armbrøst», en annen dreper konsekvent feil person, mens andre subber livstrøtte rundt og vil bare bli ferdige med dritten.

Dessuten er byttet - glimrende og energisk spilt av Samara Weaving - mer rasende enn vettskremt. Allerede fra første scene er det klart at Grace ikke er den uskyldige jomfruen som både navn og bekledning bærer bud om (hvor mange bruder er egentlig det?).

Satiren rammer derfor ikke bare skrekkfilmsjangeren, men også hele den stivnede og tradisjonsbundne selskapsleken brylluper ofte er. Le Domas-familiens oppheng i sære tradisjoner viser seg også å være en hemsko for dem, når det innebærer at de bare kan bruke hundre år gamle våpen. For å nevne noe.

Snarveier

Det er ikke til å komme fra at det blir en del slapstick-humor og selvfølgeligheter. Og snarveier, ikke minst, for å forklare hvordan familien har klart å holde det gående i så mange år. Beleilig er det også at Grace er fosterhjemsbarn og alene i verden. Særlig dypt lodder fortellingen ikke. Men har du sansen for gotikk og splatter-humor, er dette blodseriøst underholdende. Ikke minst når vi kommer til slutten.