VIL «SENKE NOEN SKULDRE»: «Jeg er sikker på at jeg ikke er den eneste C-studenten ytterst i Sandviken, så jeg oppfordrer også dere andre til å lette litt på sløret for å normalisere C-en», skriver artikkelforfatter. Foto: Kai Erspamer
VIL «SENKE NOEN SKULDRE»: «Jeg er sikker på at jeg ikke er den eneste C-studenten ytterst i Sandviken, så jeg oppfordrer også dere andre til å lette litt på sløret for å normalisere C-en», skriver artikkelforfatter. Foto: Kai ErspamerVis mer

En C-students bekjennelser

Noen har sagt at A-studenter er de som lærer B-studenter å jobbe for C-studenter.

Meninger

I et nylig leserinnlegg i Studvest skriver Dina Mikalsen om karakterpress ved NHH og at vi eldre studenter må ta ansvar for å redusere dette presset. Som påtroppende femtekullist ønsker jeg derfor å komme med noen bekjennelser, forhåpentligvis som inspirasjon til dere som planlegger kontesemester for å forbedre B-en i BED1, samt en og annen juksemaker.

Min første bekjennelse er at jeg er en C-student. Uten å ha regnet nøyaktig tror jeg at snittet mitt er rundt 3,3. Ooops, der reduserte jeg fremtidige jobbmuligheter i et «keegt» konsulentselskap. Og for å gjøre det verre for meg selv, innrømmer jeg herved at jeg har E i makroøkonomi. Det var nok spikeren i kisten for et jobbintervju hos Finansdepartementet.

Har jeg vært lat, eller er jeg bare dum? Ingen av delene, så vidt jeg vet. I likhet med mange andre studenter ved Norges aller høyeste skole for handel og kultur, har jeg valgt å bruke tid i studentforeningen. Fadderukekomité, fotogruppe og studentorkester har vært noen av aktivitetene jeg har fylt min hverdag med. Dette har gitt meg verdifull erfaring innen styrevirksomhet, prosjektarbeid og fremføringsevner. Mange NHHSere vil være enig når jeg sier at lærdom fra studentforeningen er like viktig som skoleprestasjoner.

Innlegget er først publisert hos studentavisa Studvest.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette bringer meg videre til min andre bekjennelse, en mer positiv som sådan. Jeg fikk nemlig relevant jobb etter at jeg fullførte min gjennomsnittlige, men normerte, bachelorgrad. På jobbintervjuet ble ikke karakterene mine nevnt én eneste gang. Min fremtidige sjef var mer nysgjerrig på mine arbeidsoppgaver under UKEN og at jeg spiller skarptromme. I tillegg hadde jeg gode referanser fra Forsvaret, som jeg tror var avgjørende for at jeg fikk jobben. Fremfor å bruke ett semester på å konte gamle syndEr, opparbeidet jeg meg viktig arbeidserfaring. I tillegg fikk jeg en god attest, som jeg tror er mer verdt enn A-en jeg fikk i økonomisk historie.

En tredje bekjennelse, riktigere sagt opplysning, finner vi i NHHs årlige arbeidsmarkedsundersøkelse, som viser at over 70 prosent av NHH-studentene ble tilbudt jobb før fullførte studier. I henhold til normalfordelingen skal de 70 prosent beste studentene ha et karaktersnitt mellom A og D, og selv om karakterer er langt fra alt som teller, tror jeg vi kan være enige om at C-studentene er godt innenfor med tanke på fremtidige jobbtilbud. Kun syv prosent er fremdeles arbeidssøkende et halvt år etter uteksaminering, så næringslivet ser ut til å godta det meste. Kanskje skyldes dette NHHs tilsynelatende sterke merkevare, så ikke glem at vi som studenter er medansvarlige for å bevare denne.

Min motivasjon med dette innlegget er å senke noen skuldre, så jeg håper at min ærlige stil har truffet de det gjelder. Jeg er sikker på at jeg ikke er den eneste C-studenten ytterst i Sandviken, så jeg oppfordrer også dere andre til å lette litt på sløret for å normalisere C-en. Det er jo en helt normal og akseptabel karakter.

Noen har sagt at A-studenter er de som lærer B-studenter å jobbe for C-studenter. I så fall er jeg lite bekymret for min fremtidige karriere. Da er det ikke lenger så farlig at karakterene mine i tre av tredjekullsfagene utgjør navnet på et kjent trønderrock-band fra Namsos. Men så kan et annet utvalgt av karakterene mine stave en svensk popgruppe fra 70-tallet da. Og om noen skulle trenge en C-student om en liten stund, synger sistnevnte gruppe: «Take a Chance on Me».

Innlegget er først publisert hos studentavisa Studvest.