En dag på Rockemuseum

-  GUTEN TAG meine Damen und Herren, und Herzliche Wilkommen bei uns im Norwegische Museum der Rock! Meine name ist Herzog Hank (von Hölle), Ihre Gruppenführer heute. Über unsere Eingangs-Partei sehen Sie die Erste Ausstellings-Objekt, der Famöse Schnurrbart aus die Grand Prix- hit «Snurra på Barten», zum Museum doniert vom der Artist Selbst, Olav Stedje ... Hva? Er dere fra Meråker? Sorry, vi venter en buss med tyskere, men de bruker vel litt ekstra tid på Folkemuseet i det fine været. Men da kan jeg jo gi dere en liten rundtur siden jeg allikevel er «turned on»?

-  SOM DERE SIKKERT vet, var spørsmålet om beliggenhet bare starten på lange og hatefulle dissinger i både rocke- og politikkmiljøet. Derfor lanserte rockeminister Giske sin Rockekommisjon kort tid etter valget 2005. Her skulle noen av landets mest erfarne rockere samarbeide om holdbare løsninger på en mengde etiske og estetiske dilemmaer før Museet kunne bli virkelighet, for eksempel: Hva slags rock var moden for Museet? Heavyrock? Punkrock? Jazzrock? Bluesrock? Synthrock? Gothrock? Glamrock? Symforock? I tillegg kom stadige anklager om pampevelde fra konkurrerende lobbygrupper som for eksempel Norsk Jazzmuseum, Norsk countrymuseum, Norsk visesangmuseum, Norsk hiphopmuseum, Norsk Progmetal-museum, Norsk Fusion-museum og Norsk Elektroclashmuseum. Flere av disse med støtte av den politiske opposisjonen, ikke minst Eurotrance-miljøet i Høyre og Absolute Music-miljøet i FrP.

-  KOMMISJONENS ARBEID var heller ikke fritt for indre motsetninger, og det ble derfor utnevnt en Rocksantikvar, en ikke-rockistisk stilling direkte under Rockedepartementet. Med sin ekspertise på gitar- og munnspillbasert roots-rock var Anders Grønneberg en opplagt middle of the road-kandidat som flest kommisjonsmedlemmer kunne enes om, og gikk straks i gang. Funnene av bevaringsverdig norsk rock viste seg å være hovedsakelig konsentrert rundt de store befolkningssentra på indre Østland og langs Oslofjorden, samt visse strøk av Trøndelag. Rocksantikvaren samlet også inn objekter av rockeantikvarisk verdi, f.eks. sangtekstene til Unit 5 (venstre monter) og badestampen fra Ole I\'Doles «Sayonara» - video (rett fram). Rocksantikvaren seg også mot utøvermiljøet for innspill og inspirasjon. Blant annet foreslo Kenneth Sivertsen flere ganger å tilegne en egen fløy av museet til sin samling av ufullendte selvbiografiske rocke-requiem, men dette måtte avslås grunnet plassmangel. Ikke før Rockemuseet ble samlokalisert med den nye Operaen her i deilige Bjørvika, kunne vi tillate oss å tenke stort, som vårt nye voksdukke-seksjon (ned trappen) vil vise. Hygg dere der på egen hånd, men ikke gå alene inn i skrekk-kabinettet, da The Kids-dukkene kan se skremmende livaktige ut. God fornøyelse! Rock\'n\'roll!!!