- En dag skal jeg skrive ei bok, tenkte Ingvild. Og skrev årets debut

Les svarene fra Ingvild Rishøi nederst i artikkelen.

Det er ikke hver dag en novelledebutant vekker stor oppsikt i litteraturlandet Norge. Men det har Ingvild H. Rishøi (29) gjort. Med novellesamlingen «La stå» har hun fått de høyeste terningkast, de varmeste anbefalinger – og et ganske imponerende salgstall – til debutant å være.

Boka som utkom tidlig på høsten hadde et førsteopplaget på 2000. Det solgte ut i rekordfart fra butikk.

– Det var uventet! Forlaget hadde forberedt meg på at jeg ville selge noe sånt som 300-400 eksemplarer. Ikke 2000, sier Rishøi til NTB.

Nå er nye 2000 eksemplarer sendt ut.

Ble hovedbok

Men det kanskje mest oppsiktsvekkende er at boka hennes også er blitt hovedbok i Bokklubben Nye Bøker. Det betyr et ytterligere opplag på 25.000 eksemplarer.

Den ferske forfatteren sier det har vært et fantastisk halvår, og at hun ofte har tatt seg i å tenke: Har jeg virkelig fortjent alt dette?

29-åringen har tidligere virket som journalist i aviser som Dagbladet og Dagens Næringsliv. Nå finner du henne med favnen full av småtasser, i en barnehage, på dagtid.

DEN FINESTE RESPONSEN: En kveld fikk debutant Ingvild Rishøi en melding av svigerfaren sin, som ikke leser mye. - Du er et kjempefint lite geni, skrev han. Foto: STEINAR BUHOLM
DEN FINESTE RESPONSEN: En kveld fikk debutant Ingvild Rishøi en melding av svigerfaren sin, som ikke leser mye. - Du er et kjempefint lite geni, skrev han. Foto: STEINAR BUHOLM Vis mer

– Jeg opplevde det som for stressende å være journalist. Jeg vil heller skifte bleier og skrive det jeg selv vil på fritida, framholder hun.

Da hun var ferdig med Journalisthøyskolen i 2002, gjorde hun opp status – og tok en avgjørelse. Hun ville ikke lenger være en av dem som sa: «En dag skal jeg skrive ei bok». Hun ville virkelig gjøre det. Dermed tok hun med seg gamle notater, lapper, ideer og en PC på hyttetur. Målet var å skrive en roman.

– Men det gikk heller dårlig. Jeg hadde tenkt å skrive en slags «Beatles» (av Lars Saabye Christensen, red.anm.) – for jenter. Og jeg ville favne mye! Handlingen skulle foregå alle mulige steder i Europa, den skulle være spennende som en krim og handle om så mye at det ikke var måte på. Jeg ble aldri ferdig.

Rishøi fant seg bedre til rette med novelleformen.

«Et lite geni»

– Det sies om deg, Rishøi, at du ofte skriver om mennesker som har et spesielt bånd mellom seg?

– Ja, det stemmer nok. Og så skriver jeg ofte om mennesker som møter igjen noen som en gang sto dem nær. Det er alltid rart å møte igjen noen som kjente deg for lenge siden. Folk du kjente på barneskolen hadde god oversikt over hele familien din og så sider av deg som du i dag ikke utleverer til de mer voksne relasjonene du inngår.

Rishøi-novellene har blant annet fått ros av litterære størrelser som Jan Kjærstad og Lars Saabye Christensen. Sistnevnte skriver blant annet at hun skriver «presise og gåtefulle noveller, med en helt særegen sensibilitet, som beveger, ryster og fryder leseren.»

– Det er klart det varmer når en av heltene skriver så vakkert om mine noveller, sier forfatteren. Og på spørsmål om hvordan hun har taklet all rosen, utbryter hun spontant:

– Det har gått meg fullstendig til hodet! Jeg googler meg selv hver dag. Det er en skam og jeg håper jeg snart blir meg selv igjen.

– Hva har vært den aller fineste responsen du har fått så langt?

– Hm. Jo, det var en kveld jeg fikk en SMS fra svigerfaren min. Han leser lite, men hadde tydeligvis lest boka mi. Han skrev: «Du er et kjempefint lite geni».

Stjeler fra livet

Rishøi beskriver også en kveld med høytlesning på det nyåpnede Litteraturhuset i Oslo som en høydare.

– Da kom det blant annet gamle kjente, og det var så hyggelig å få tilbakemeldinger etterpå. Blant annet heter det i novellen jeg leste: «Hvem har dissekert en frosk og slengt det jævla hjertet i taket»? Og da kunne noen gamle klassevenner av meg identifisere hendelsen, og si: «Ja men, var ikke det Jan Arne da?»

– Så du stjeler litt handling fra virkeligheten?

– Ja, jeg noterer ofte ned direkte dialoger. Det synes jeg gir en større nærhet. Men jeg tror ingen har følt seg direkte utlevert, for jeg bruker bare små elementer som jeg dikter videre på.

– Jan Kjærstad skriver: «Ari Behn fikk terningkast seks for sin debut-novellesamling. Jeg høyner for Ingvild H. Rishøi». Hva tenker du om det?

– Det var hyggelig sagt! Ari Behns noveller er veldig gode, de har spennende plott og et skikkelig bra språk, rett og slett. Novellekunsten hans er dessverre blitt litt overskygget av hans senere bedrifter.

– Hva synes du om at novellene dine har nådd ut til så mange?

– Jeg trodde helt ærlig ikke de hadde interesse for allmennheten og tenkte at det jeg skrev ikke angår så mange. Men så opplever jeg stadig vekk at folk kommer bort til meg og sier: «Jeg trodde også jeg var adoptert som liten». Så kanskje er vi likere enn vi tror, funderer forfatteren.

(NTB)