Illustrasjon: Flu Hartberg
Illustrasjon: Flu HartbergVis mer

En dag vinner Norge VM og en dag må FIFA svare på korrupsjonsanklagene

Fotball i sol og skygge.

Meninger

Jeg er vanligvis ikke religiøs, men minnet om Argentinas blåhvite og Nederlands oransje drakter mot en grell grønn gressmatte på vårt nye fargefjernsyn har en guddommelig glød ved seg.

Jeg var åtte år gammel under fotball-VM i 1978, men fikk lov til å se finalen seint på kvelden. Jeg lå på toppen av bokhylla i kjellerstua, stirret på skjermen og øvde meg på uttale navnene til spillerne: Passarella, Rensenbrink, Kempes. Det var mytiske skikkelser som løp etter ballen foran hele verdens øyne. I de neste mesterskapene så jeg nesten alle kampene.

Som en komet fra verdensrommet, dukker VM opp hvert fjerde år og brenner øyeblikk fast i sinnet: Skuddet til Eder, skallen til Zidane, Rekdals straffe og Maradonas raid mot England. Fotball-VM er den perfekte historie: full av helter, skurker, brustne håp og øyeblikk av sublim overskridelse. Drømmen om det Pele kalte det vakre spillet. rettferdiggjør kjedsomheten og lidelsen som utgjør mesteparten av en fotballkamp, selv i VM, og, i overført betydning, mesteparten av livet.

Med tiden innså jeg at det er mennesker som springer omkring i shorts, ikke guder. Jeg forsto også at historien om Argentinas triumf på hjemmebane i 1978 hadde en skyggeside. Mesterskapet var en glitrende fasade over tortur og forsvinninger. At Argentina kom til finalen, skyldtes angivelig kampfiksing.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Drømmen om det vakre spillet er en vare. Den omsettes, ofte på kynisk vis. I 2011 stilte Diego Maradona opp i en showkamp i Tsjetsjenia i Russland. Etter kampen omfavnet han kapteinen på hjemmelaget, diktatoren Ramzan Kadyrov, som er ansvarlig for drap, forsvinninger og tortur i stor stil.

Det som forente disse to var forretninger. Kadyrov kjøpte fotballens magi av Maradona, og brukte den i sin egen merkevarebygging. Slik som de fleste kunstnere til alle tider, var Maradona til salgs – for penger, oppmerksomhet eller andre behov som skjuler seg i dypet av fotballstjerners ofte omfangsrike selvbilder. Selv om det vakre spillet kan være skittent, ønsker fotballen å framstå ren. Noe annet ville redusere markedsverdien.

I januar var FIFAs kontroversielle president, Gianni Infantino på besøk hos Europarådets generalsekretær, Thorbjørn Jagland. Infantino understreket at han ønsket samarbeid for å styrke FIFAs kamp for menneskerettigheter: «Godt styresett, respekt for menneskerettigheter og en klar holdning mot doping, kampfiksing og vold er høyeste prioritet for fotballenes ledende organer,» sa Infantino.

Men skyggen henger over FIFA og VM i Russland. President Infantino er i søkelyset for å ha sparket kritikere ut av FIFAs etiske komité og erstattet dem med sine allierte. FIFA henla også McLaren-rapportens avsløringer om dopete russiske fotballspillere på grunn av «manglende bevis» uten å redegjøre for bakgrunnen for konklusjonen. Dessuten vil FIFA innkvartere Egypts tropp i Tsjetsjenia.

Det betyr at en av VMs største stjerner, Liverpools Mohamed Salah, vil bli brukt til å hvitvaske Kadyrov. Seinest i fjor iverksatte Kadyrov en storstilt forfølgelse av homofile som innebar drap, frihetsberøvelse og tortur av hundrevis av mennesker. Han ønsker å kvitte seg med disse menneskene for «å rense vårt blod», som han uttrykte det.

Trass Infantinos fagre ord i Strasbourg opptrer FIFA som hallik og sender den arabiske verdens gullgutt til delen av Russland der menneskerettigheter står lavest i kurs. Russisk UD tar signalet og kaller kritikk fra norske og russiske frivillige organisasjoner for en ”anti-russisk kampanje”.

Infantinos besøk hos Jagland likner mer på en pr-operasjon enn på oppriktig interesse for fair play. Hadde FIFA ment alvor ville de hatt regnbuefarger på kapteinsbind og cornerflagg til støtte for Russlands forfulgte seksuelle minoriteter. Historisk har endringer i styrtrike FIFA ikke kommer innenfra, men blitt tvunget gjennom utenfra av påtalemyndigheter, sponsorer og journalister.

Det var da FBI utstyrte en tyster med skjult mikrofon at FIFAs korrupsjon ble avslørt. Det var da hovedsponsor McDonalds sa at Sepp Blatter måtte gå, at FIFAs forrige, korrupte leder forsvant. Det var det norske fotballbladet Josimar som avslørte at slavearbeid ble brukt for å bygge VM-stadion i Sankt Petersburg, ikke FIFA.

Torsdag 14. juni sparkes mesterskapet i gang av Russland og Saudi-Arabia. I fire uker vil fokus være på det vakre spillet. Jeg gleder meg som den åtteåringen jeg en gang var. Men jeg håper også på en ny oppvask i FIFA, for drømmen om det vakre spillet handler også om at de mektige og rike ikke vinner hver gang.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook