En dalmatiner for mye

Disney kan dyr. Men denne gangen greier de ikke å skvise noe nytt ut av sitronen, bare flere penger.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Ethvert operafantom må misunne Glenn Close hennes utstudert teatrale fakter som onde Cruella De Vil. Og muligens vil enhver pølseelsker få lyst til å sette tennene i hennes lubne medsammensvorne Le Pelt alias Gérard Depardieu.

Ikke noe nytt

For så vidt en pølse uten rosin, i likhet med denne oppfølgeren til den fire år gamle spillefilmversjonen av Disneys animasjonsklassiker fra 1961 - for noen av oss vil det aldri finnes flere enn 101 dalmatinere.

Disney greier da heller ikke å skvise noe nytt ut av sitronen, bare flere penger.

Opplagt

Cruella kommer i år rehabilitert ut fra fengselet og lurer alle unntatt den eiegode tilsynsverge og hundeelsker Chloe - en stund. Ganske snart er damen sitt gamle, uhyrlige jeg på jakt etter dalmatinere til å sy kåpe av. Ettersom kåpa skal ha hette, trengs nå 102 av dem.

Det var det. Glenn tar reprisen på Cruella-monsteret med en slags stil i samspill med hundene og en personlighetsforstyrret papegøye.

De leverer en opplagt forestilling. Disney kan dyr. Resten går på tomgang med to kjønnsløse godheter i helterollene.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer