En dans med Julia

Ungdomsfilm med dans, sjarm og forstand.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Ikke siden «Dirty Dancing» har en dansefilm skapt køer ved lukene. «Save The Last Dance» er ikke bare et sjarmerende comeback for sjangeren, filmen har innhold og vett.

Dessuten livsbejaende rytmer, hip hop, ballett, romantikk, konflikter og personer som står til troende. Om mye av forløpet tar vante vendinger, presenteres her figurer som utvikler seg underveis og fører samtaler som tenkende mennesker. Faktisk ingen liten ting i en ungdomsfilm.

Talentfulle Julia Stiles spiller Sara, lovende ballettdanser inntil moren dør og hun må flytte til en sliten far i et slitent strøk av Chicago med hip hop som det dominerende kulturuttrykket for miljøets svarte ungdom. Kontraster er et gjennomgangstema i «Save The Last Dance» - vist gjennom romansen mellom Sara og hip-hoperen Derek (Sean Patrick Thomas), ved motstanden den møter på begge sider av rasegjerdet og ved forskjellige danseuttrykk. Dette uten å henfalle til sjablonger.

Stiles har en litt reservert og meget sympatisk spillestil. Hun ser ut som hun aldri gidder å smiske for verken kamera eller oss, men konsentrerer seg om å være naturlig. Passe rørende er det, også, alt sammen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer