En dans på øl-nevroser

En norsk toppidrettsutøver har drukket øl på tv mot betaling, og dermed slår den nasjonale alkoholnevrosen nok en gang ut i full og bisarr blomst.

Slik det nødvendigvis må gå i et land der det sosiale begrepet «alkohol» er innsauset i et nedarvet morass av synd, statlig dobbeltmoral og ditto kremmeri, underbygd og vedlikeholdt av en alkoholpolitikk som er en eneste lang, vedvarende fiasko.

  • Målsettingen for alkoholpolitikken er fornuftig: i størst mulig grad å minimere helseskader, ulykker og sosiale tragedier som følge av overdrevet alkoholkonsum. Men virkemidlene - først og fremst skyhøye priser, dernest fjollete forsøk på fysisk å begrense adgangen til alkohol - har lagt landet åpent for smugling og hjemmebrenning. Ved å gjøre øl, vin og brennevin til en halvt forbuden, og dermed automatisk ettertraktet frukt, har alkoholpolitikken skapt en mentalitet som får folk flest til å betrakte smugling og hjemmebrenning til eget forbruk som en æressak, og enda verre: bidratt til å etablere en drikkekultur som for betenkelig mange går ut på å drikke seg målbevisst mot blackout når anledningen først byr seg.
  • Hadde eksempelvis norsk utdanningspolitikk, som det kan sies mye om, vært like vellykket som norsk alkoholpolitikk, ville de fleste av oss ha gått gjennom livet som analfabeter. Likevel får alkoholpolitikken i det store og hele ligge urørt fra regjering til regjering, båret oppe av en statlig dobbeltmoral som finner sitt praktiske uttrykk i avgiftspolitikken: Jo mer lovlig alkohol vi konsumerer, jo større inntekter får staten. Må man være politiker for ikke å begripe at dette offentlige hykleriet bidrar til å legitimere smugling, hjemmebrenning og usivilisert konsum?
  • Den norske alkoholnevrosen kommer også til syne ved at idrettsstjerner som reklamerer for øl på tv er «et problem», mens idrettsstjerner som reklamerer for tvilsomme «kosttilskudd» og morderiske biler med altfor mange hestekrefter, ikke er det. Årsaken kan bare være at nytelsen ved et glass er «skitten» og «syndig», mens kosttilskudd og raske biler er vedtatte goder.

Men blant folk flest er faktisk forestillingen om glede og nytelse som noe «skittent» og «syndig» utgått på dato. Hva om vi forsøkte oss på en alkoholpolitikk som ristet hykleriet av seg og tok utgangspunkt i dagens situasjon: at alkoholen, som elektrisiteten og bilen, er overalt og er ønsket av de fleste, men blir til et monster når den ikke vises tilstrekkelig respekt.