Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

En dejlig bløff

To dager før vi nordmenn atter står i København med nisselua i hånda, er tida inne for å pirke i det yndige danske selvbildet.

LENGE FØR

lørdagens EM-kamp mellom Danmark og Norge er det meste sagt i vertslandet om hvilke to vidt forskjellige kulturer som møtes til sportslig duell i Idrætsparken. Det er de såkalte «knoldespillerne» - les bondeknølene - fra nord og de ekte danske ballspillerne; det vil si: de som med et smil behersker alle kodene og finessene som denne sporten visstnok dreier seg om.

Dette selvbildet er akkurat så avslappet elegant som danskene ynder å framstille seg overfor nabofolket i sin gamle fjellkoloni. PR-budskapet om «det dejlige Danmark» hører til klassikerne i effektiv markedsføring og oppleves nå i sommertida for de fleste av oss nordmenn som så nær sannheten at det egentlig er litt trist å pirke i det.

Likevel:

Når sant skal sies, har den dejlige utgaven av Danmark aldri vunnet noe som helst i moderne fotball. Ikke på andre områder heller, for den saks skyld.

BILDET AV

det avslappete, kule Danmark er et eventyr for nordmenn bygd opp på sagn om lange lunsjpauser med øl, falmete minner om side-9-piker i aviser få dansker gidder å kjøpe lenger, og fristaden Christiania i Køben, som i lengden ikke var særlig avslappende for dem som bodde der.

Mens fritidssamfunnet har vokst fram de siste tiåra og gjort Danmark til vårt ferieland nummer én, har dansk kultur egentlig vært preget av disiplin og nøysomhet. Det har gitt vertene lange arbeidsdager og god inntjening. Danskene er tradisjonelt Nordens tyskere med alle de medfølgende kulturelle lutherske dydene, og kjenner sin egen skikkelighet godt. Slik er dette med den lekne fotballen også deres egen bløff.

FOR DU VINNER

ingen ting i verdens største idrett med litt ballkos, noen driblefanter og et yndig spill. Det er danskene selv det beste eksempelet på. Den gangen de på 1980-tallet virkelig hadde flere spillere med sjeldne tekniske egenskaper, testet de denne resepten i Mexico-VM og forsvant ut med kalassifre. Siden har de levd dydig også på fotballbanen og skjønt at det har sine fordeler.

En av dem var å vinne EM-gull i 1992. Det danske mesterlaget den gangen vant på ryddig organisering, rå kraft og mye innsats, og begeistret knapt noen andre enn sine egne landsmenn. Like røff var utgaven som startet så bra i VM i fjor. Med grovarbeiderne Tøfting og Gravesen sentralt på midtbanen, tatovert som om de kom rett opp fra en fordums kjellerkneipe i Nyhavn, var det danske laget skrudd sammen for fotballkrig. Det var derfor de slo ut de regjerende verdensmesterne Frankrike.

DET ER

bare slik de slår Norge i Idrætsparken lørdag. Fotball er en ganske primitiv kampsport der knoldespillerne regjerer slik bondesoldatene avgjorde i hver eneste gammeldagse krig. Om det så koster selvbildet.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media