En demokratisk fiskeripolitikk

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

FINNMARK HAR I SOMMER

toppet den eneste statistikken som betyr noe på denne tiden av året, nemlig temperaturmålingene. Jeg tror og håper at Finnmark i årene som kommer også vil gjøre det bra på mange andre områder. Det er stor optimisme knyttet til utvinning av petroleumsressursene i Barentshavet. Reiselivsnæringa går godt både sommer og vinter, og vi har en ambisiøs satsing når det gjelder å utvikle kulturnæringene - målet er 500 kulturarbeidsplasser innen 2014.

Samtidig vil Finnmark fortsatt være avhengig av fisken i havet i overskuelig framtid. Ingen områder i landet burde ha bedre forutsetninger for å skape vekst med utgangspunkt i fiskeressursene enn det Finnmark har. Samfunnene langs finnmarkskysten ligger rett ved det rike og produktive Barentshavet, med kort vei ut til fiskefeltene. Til tross for dette er «krise» og «fraflytting» merkelapper man ofte tyr til når man skal beskrive utviklinga på finnmarkskysten. Mange av lokalsamfunnene på kysten av Finnmark er på nytt nede i en bølgedal med konkurser og arbeidsledighet. Det er det selvsagt flere årsaker til, blant annet perioden med høy kronekurs og høyt rentenivå som rammet fiskeeksporten hardt, samtidig som det var kapitaltørke.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer