En deprimerende fallitterklæring på vegne av filmbransjen

«Captain America: Civil War» er Marvels kompetente, lettfattelige og uendelig banale tilsvar til «Batman v Superman».

FILM: Forholdet mellom blockbusterne som lages om Marvel og DC Comics? superhelter speiler langt på vei balansen mellom de to institusjonene i tegneserienes verden: Der DC har de største ikonene og de tydeligste auteurstemmene, har Marvel langt på vei vunnet kampen om publikums gunst ved å etablere en arbeidsmodell som sikrer en stri strøm av kompetent og noenlunde intelligent — men aldri personlig — underholdning. Høydepunktene er aldri like store hos Marvel som hos DC, men til gjengjeld er fiaskoene aldri like patetiske og det gjennomsnittlige kvalitetsnivået langt høyere.

Komitéarbeid I et år hvor både Warner Bros. og Marvel Studios? superheltfilmer omsider har nådd slå-actionfigurene-mot-hverandre-stadiet, er sammenligningen mellom brødrene Joe og Anthony Russos «Captain America: Civil War» og Zack Snyders «Batman v Superman» uunngåelig. Dette er en sammenligning «Civil War» utvilsomt vil komme seirende ut fra på det økonomiske plan, men hva det kunstneriske angår er det liten tvil om at Snyders hyperkomprimerte eksplosjonsopera er en langt mer ambisiøs og interessant film.

Nøkkelen til Marvel Studios? suksess ligger i at de vet hva publikum vil ha og har som førsteprioritet å gi dem nettopp dette. Og i henhold til en slik modell må individuelle regissører og manusforfatteres særpreg vike for en tilnærming til filmskaping som minner mer om den man finner i animerte familiefilmer enn i tradisjonelle blockbustere.

Banal Russo-brødrene er på mange måter de ideelle Marvel-regissørene: De er dyktige håndverkere uten plagsomme særegenheter, og de står bak studioets hittil beste film «Captain America: The Winter Soldier». I «Civil War» er det imidlertid lite igjen av actiondrivet og de smarte regigrepene som gjorde den andre «Captain America»-filmen god. Filmen tar utgangspunkt i et interessant plott om amerikansk militær intervensjonisme — Captain Americas usvikelige lojalitet til sin gamle venn Bucky er en god metafor for forholdet mellom USA og Israel — som den raskt forvandler til en banal søskenkrangel mellom Captain America og Iron Man som til slutt involverer alle som noensinne har vært medlem av The Avengers (med unntak av de to sterkeste av dem).

«Civil War» er en film som kun handler om Marvel-universet og ingenting mer, og selv om mange kinogjengere nok vil foretrekke dette framfor Snyders tverrmytologiske hysterianfall, er det like fullt en deprimerende fallitterklæring på vegne av den amerikanske filmbransjen.

Ett lyspunkt finnes dog, for i sine få scener som Spider-Man makter unge Tom Holland å tilføre filmen et snev av den overskuddspregede entusiasmen som kjennetegner Marvel på sitt beste, men som ellers glimrer med sitt fravær i «Civil War».