En dikter med dop

«Den gang var det helt vanlig at de fleste medisinskap i England inneholdt opiumsdråper eller -piller.»

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Thomas De Quincey (1785- 1859) var forfatter av et verk som gjorde ham berømt og beryktet i samtiden, og som sikret ham en fast plass i fremtidens litteraturhistorier. Det var den til dels selvbiografiske beretning «Confessions of an English Opium Eater» (En engelsk opiumsbrukers bekjennelser), som ble trykt i London Magazine i september- oktober 1821, og som senere ble utgitt i bokform av De Quincey i nye forøkede utgaver. Hans endelige utgave kom i 1856. Med kommentarer og innspill er den dobbelt så lang som originalen fra 1821, og flere kritikere mener at den første er å foretrekke.

Bekjennelsesbøker er i grunnen den mest representative selvbiografi, og det er sannsynlig at De Quincey kan ha tenkt på et par andre og klassiske «Bekjennelser», som Augustins fra rundt år 400 og Rousseaus «Confessions», utgitt posthumt i 1782. Den siste vet vi at han kjente til. Den engelske biografiekspert Lesley Stephen (kanskje mer kjent som far til Virginia Woolf) nevner denne i en lengre artikkel om De Quincey og sier at Rousseau er selvbiografiens prins.

Thomas De Quincey ble født i Manchester i 1785, sønn av en ganske velstående kjøpmann i tekstilbransjen. Faren døde av tuberkulose da Thomas var syv år gammel. Det ble oppnevnt fire verger for gutten, og de sendte ham til forskjellige skoler. Han var et helt usedvanlig skolelys, skrev latinske vers da han var 11 år og behersket gresk, både muntlig og skriftlig, da han var femten. Så begynte han på Manchester Grammar School, der han skulle forberede seg til et studium i Oxford. Men så går noe galt. Han rømte fra skolen og bega seg først ut på en vandring i Wales med en viss kontakt med mor og hjem. Så dro han til London, kuttet ut familien og levde nærmest som en uteligger storbyen. Han fikk fra tid til annen vristet ut noen mindre summer fra pengeutlånere, og greide seg så vidt, men var flere ganger langt nede. Han ble funnet av verger og familie og sendt til Oxford, der han studerte i fire år. Han var særlig opptatt av filosofi, klassisk og nyere diktning. Hans store idol blant engelske poeter var William Wordsworth, som han skrev til og senere oppsøkte i Lake District, der dikterne S.T. Coleridge og Robert Southey også bodde.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer