NÅ SOM UTENRIKSMINISTER: Boris Johnson skal omskoleres. Foto: AFP/LEON NEAL/Scanpix
NÅ SOM UTENRIKSMINISTER: Boris Johnson skal omskoleres. Foto: AFP/LEON NEAL/ScanpixVis mer

En diplomat og en pøbel

Boris Johnson er dypt foraktet i EU.

Meninger

Hvordan skal man omskolere en elefant i en glassbutikk til å opptre høflig og vise interesse for andres synspunkter, hvordan kan man forestille seg en som er mest kjent for sine perfiditeter og drepende karakteristikker av andre, som en finslepen diplomat? Svaret får vi snart, etter at den nye britiske statsministeren Theresa May har utnevnt den hardtslående sluggeren og brexit-generalen Boris Johnson til sin utenriksminister. Det kan være et vellykket grep. Og det kan bli et kostbart feilgrep. Men valget handler først og fremst om å inkludere profilerte EU-motstandere i regjeringen. Og samtidig gjøre en populær og populistisk frispiller som Johnson mest mulig irrelevant.

Det er ut-forhandlingene med EU som blir den suverent viktigste jobben for May-regjeringen. Men den altoverskyggende utenrikspolitiske oppgaven for regjeringen skal ikke være Johnsons ansvar, for den jobben skal den nye brexit-ministeren David Davis ta seg av. Og kanskje det er like greit, siden Johnson er dypt foraktet i EU, og den tyske regjeringen gjør ham ansvarlig for resultatet i den britiske folkeavstemningen, fordi han presenterte folket for «en meny av løgner».

Ved denne korsvei er det altså Johnson som får sitt pass påskrevet. Men det pleier å være omvendt. Boris Johnson har for eksempel kalt den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan - tro det eller ei - for en gjeitepuler og det mer folkelige ordet for en onanist. Og den trolig kommende amerikanske presidenten Hillary Clinton har han omtalt slik: «Hun har farget blondt hår og botox lepper, og stirrer fra stålblå øyne, som en sadistisk sykepleier på et mentalsykehus». Vi stanser her, men lista over høydepunkter er betydelig lengre.

Dette er bare smaksprøver på noe som ytterligere kan komplisere britisk utenrikspolitikk. Men også i substans er Johnson ytterliggående. I sin ukentlige spalte i Daily Telegraph - plassert solid på høyresida i det britiske konservative partiet - har han omtalt den russiske presidenten Vladimir Putin i positive ordelag, og åpnet for at Storbritannia bør anerkjenne regimet til Bashar al-Assad i Syria. Begge synspunkter ligger nær oppfatningen til flere ytterliggående høyre-partier i Europa, og de er diamentralt motsatte av hva det politiske establishmentet i Storbritannia har. Valget av Johnson som utenriksminister kan bli krevende for Theresa May, selv om hun har forsøkt å gjøre ham mest mulig irrelevant.